Abstract
Denne masteroppgaven i museologi- og kulturarvstudier har tittelen Tyskerjenter på utstilling. Vanskelig eller uønsket kulturarv? og tar for seg historien om kvinner som hadde et forhold til, giftet seg med eller fikk barn med menn i tysk tjeneste i Norge under andre verdenskrig, de såkalte tyskerjentene, og hvordan noen norske museer har presentert historien om disse kvinnene gjennom utstillinger. Tematikken var til dels tabu i den norske offentligheten helt fram til 1980-tallet. Fremdeles vekker den debatt i mediene, som etter 17. oktober 2018 da statsminister Erna Solberg kom med en unnskyldning til tyskerjentene på vegne av den norske stat. Unnskyldningen kom både i kjølvannet av debatten rundt metoo-bevegelsen, men kanskje enda viktigere etter tildelingen av Nobels Fredspris samme år til Nadia Murad og Denis Mukwege, som satte fokus på kvinners situasjon i krig. Historien om de norske tyskerjentene føyer seg inn i mange fortellinger om kvinner behandles i krig, og hvordan deres kropper seksualiseres, og kvinners kjønn gjøres offentlig brukes som symbol på nasjonen. Med deretter påfølgende skam om hun blir “besudlet”, enten det dreier seg om frivillig omgang med den som defineres som fienden eller voldtekt og overgrep i krig. I historien om tyskerjentene i Norge finner vi kvinner som fikk en av de sterkeste straffereaksjonene blant alle land i Europa: å miste statsborgerskapet og bli deportert, en straff som for mange skulle vare livet ut. De ble også utsatt for sivil justis og andre alvorlige straffereaksjoner da freden kom, og mange ble internert og fengslet uten lov og dom, og mistet bolig og jobb. Enkelte ble utsatt for såkalte klippereaksjoner, der de var gjenstand for gatens justis og ble tvangsklippet. Skammen har fulgt både tyskerjentene og deres barn helt fram til vår tid. Et av flere kjernespørsmål Kathleen A. Morley stiller er hvordan norske museer forholder seg til denne tematikken i dag. Er det fremdeles tabu å “ta i “denne delen av vår krigshistorie, eller er tiden moden for å se på disse narrativene med et nytt blikk? Gjennom samtaler med kuratorer, formidlere og museumsarbeider forsøker hun å nøste i trådene og veve et bilde av hvor vi står i forhold til den vansklige kultuarven fra perioden rett etter andre verdenskrigs slutt per i dag.