Abstract
I denne oppgaven drøfter jeg Vigdis Hjorths Arv og miljø (2016) som virkelighetslitteratur med fokus på psykoanalytiske og etiske problemstillinger. Utgivelsen av Arv og miljø ble opptakten til den store litteraturdebatten høsten 2016 som satte søkelys på hva som er etisk forsvarlig når det kommer til utlevering av levende modeller i litteraturen. Hjorth ble kritisert for å ha skrevet for tett opp mot eget liv. Istedenfor å finne ut om det som står i romanen er «sant» eller ikke, ønsker jeg heller å legge vekt på hvordan fortellingen fungerer. Med teoriene til Philipp Lejeune, Serge Doubrovsky, Poul Behrendt og Jon Helt Haarder foretas en undersøkelse av Arv og miljøs plassering i virkelighetslitteraturen, og hvordan verket skiller seg ut i dette feltet. For å kunne si noe om Arv og miljø som virkelighetslitteratur og ta stilling til de etiske problemstillingene som er blitt reist utenfor verket, retter jeg oppmerksomheten mot passasjene innenfor verket. I lys av Sigmund Freuds og Carl Gustav Jungs psykoanalytiske metoder, undersøker jeg hvordan vi får tilgang til hovedpersonens indre liv gjennom drømmer. Samtidig står analysen av språket som verktøy for psykoanalysen sentralt. Under analysen vil jeg også vise til Elaine Showalters feministiske tilnærming. Med den psykoanalytiske tilnærmingen i bakhodet, drøfter jeg både etiske problemstillinger med virkelighetslitteraturen generelt og hva som spesielt er etisk problematisk ved Arv og miljø. Dessuten står spørsmålet om etisk ansvar når det kommer til bruken av levende modeller sentralt. Denne delen av oppgaven baserer seg på Wayne C. Booths teorier om den etiske litteraturvitenskapen og Martha Nussbaums teorier om hvordan litteraturen påvirker mennesker. Jeg mener at den psykoanalytiske tilnærmingen med fokus på fortellingen og tolkning bidrar til en etisk lesning av Arv og miljø.