Abstract
Denne oppgaven har som hensikt å undersøke hvordan Naja Marie Aidt uttrykker sorgen hun opplever etter sønnens død i verket Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bog (2017). Oppgaven vil gå nærmere inn på hvordan det oppstår en ny tid i verket gjennom kombinasjonen av ulike tekstlige fragmenter, og hvordan nåtiden som oppstår i verket blir et uttrykk for sorgen hun opplever. Jeg vil også argumentere for at verket bryter med det Aidt selv betegner som ikke-tid. Ikke-tiden referer til den tiden Aidt opplever etter sønnens død, og innebærer at hennes opplevelse av tid har stoppet opp. Det teoretiske fundamentet for oppgaven har sin forankring i sorgteori fra psykologien, og narratologi fra hermeneutikken. Jeg vil i stor grad benytte meg av Kenneth J. Dokas verk Grief is a Journey (2016) og Jane Littlewoods Aspects of Grief. Bereavement in Adult Life (1992) for å belyse ulike kjennetegn ved sorg og sorgteori. Jeg vil også bruke teoretikerne og forfatterne Sigmund Freud, Richard Gross og Mai-Britt Guldin. Unni Langås sitt verk Traumets betydning i norsk samtidslitteratur (2016) vil også brukes for å fremheve ulike karakteristikker ved litteratur om traumatiske hendelser. Oppgaven vil ta utgangspunkt i den franske filosofen og hermeneutikeren Paul Ricoeurs teorier om narratologi og tid. Her vil jeg hovedsakelig benytte meg av en samling av hans artikler og essays fra Eksistens og hermeneutikk (1999). For å belyse Ricoeurs trefoldige mimesis begrep vil jeg benytte meg av Peter Kemps verk Tid og Fortælling. Introduktion til Paul Ricoeur (1999) og Anna-Lena Østern og Elin Angelos artikkel «Ricoeurs teori om fortellingens trefoldige mimesis og narrativ tilnærming til musikkpedagogisk forskningspraksis» (2016).