Abstract
Denne masteroppgaven har undersøkt verdens største selskapers retorikk når de skriver om miljø og klimaendringer. Mer bestemt har jeg sett på hvilke retoriske topos selskapene bruker, altså argumentenes innhold og form. Oppgaven er en oppfølgingsstudie av en analyse gjort av Øyvind Ihlen der han undersøkte selskapers ikke-finansielle rapporter fra 2006, og en del av oppgaven min er derfor å sammenlikne funnene hans med rapportene publisert ti år senere, altså i 2016. Ved hjelp av en toposanalyse har jeg avdekket at selskapene bruker følgende topos: (1) selskapet iverksetter tiltak for å redusere klimapåvirkning, (2) selskapet er enige i den vitenskapelige konsensusen og internasjonale og nasjonale prosesser som skal dempe klimapåvirkning, (3) at miljøsituasjonen er alvorlig og (4) at klimautfordringen kan gi selskapet en mulighet. Dette er stort sett de samme toposene som ble brukt i 2006, med unntak av et par justeringer. For det første ser det ut som selskapene har en utvidet begrepsforståelse av klimaendringene, der hovedfokuset i 2006 rapportene var på å kutte utslipp mens 2016 rapportene i tillegg fokuserer på andre tiltak som kan bidra til å redusere klimapåvirkningen. For det andre har det skjedd et skifte fra å fokusere på hva internasjonale myndigheter sier til hva nasjonale myndigheter sier. For det tredje, blir ikke de økonomiske mulighetene klimaendringene gir selskapet lenger kun vektlagt som en konkurransefordel. I 2016 rapportene vektlegges det i tillegg at diverse effektiviseringstiltak kan gi selskapet økonomisk gevinst. Her er det både penger å tjene, og penger å spare. Som et supplement til toposanalysen har jeg også undersøkt hvor høyt miljø og klimaendringer er på selskapenes agenda ved hjelp av en kvantitativ innholdsanalyse av nøkkelord. Dette avdekket at fokuset på miljø og klimaendringer var enda høyere enn i 2006, og at spesielt de kinesiske selskapene har skjerpet miljøfokuset og ligger nå på linje med de andre selskapene fra andre regioner.