Sammendrag
Forskningsområde NOKUT er et statlig organ for kvalitet i utdanningen, og et forvaltningsorgan, underlagt Kunnskapsdepartementet, har som formål å sikre og fremme kvaliteten i høyere utdanning i Norge. Dette gjør de gjennom å føre tilsyn og informere utdanningsinstitusjonene om hvilke krav som stilles for å opprettholde eller bedre kvaliteten på de utdanningsprogram som tilbys (NOKUT, i.d.-b). Verktøyet de bruker er det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som i 2017 ble forskriftsfestet. Det vil si at læringsutbyttebeskrivelser er et direkte krav til alle utdanningsinstitusjoner i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2011). Dette kvalitetsarbeidet innen norsk høyere utdanning kom som et resultat av to store internasjonale prosesser; European Qualification Framework og Bolognaprosessen. Disse prosessene satte i gang store endringer innen høyere utdanning i Norge og kvalifikasjonsrammeverket er et resultat av dette. Endringer i utdanning og systemene rundt høyere utdanning reguleres gjennom ulike aktører med ulike interesser. Denne oppgaven dreier seg dermed om reguleringer av høyere utdanning gjennom krav om utforming og bruk av læringsutbyttebeskrivelser som er i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og reguleringer knyttet til dette. Dette er en del av en internasjonal trend hvor det forsøkes å regulere høyere utdanning på en annen måte for å sikre kvalitet, øke utdanningens relevant og sikre god utnytting av økonomiske ressurser. For å sikre og følge opp dette spiller NOKUT en avgjørende rolle og har sitt mandat knyttet til dette. Hva kjennetegner læringsutbyttebeskrivelser som styringsredskap i høyere utdanning? For å utdype og gi retning til problemstillingen har jeg definert forskningsspørsmålet: - Hvordan fremtrer læringsutbytte som et pedagogisk verktøy og et styringsredskap i arbeidet med etablering av et nytt masterstudium? Metode Oppgaven er en kvalitativ casestudie. Jeg har benyttet meg av to metoder for å innhente data; dokumentanalyse og intervju. I dokumentanalysen gjorde jeg en kvalitativ innholdsanalyse hvor jeg så på spesielt fire dokumenter. Veiledningsdokumentet fra NOKUT, søknaden til Politihøgskolen om akkreditering av et nytt masterstudium, NOKUTs tilsynsrapport og brevet fra Politihøgskolen med kommentarer til tilsynsrapporten. Intervjuene mine var halvstrukturerte og informantene mine var to nøkkelpersoner i Politihøgskolens søknad om akkreditering av masterstudiet. Etter at intervjuene ble transkribert i sin helhet identifiserte jeg koder og tema ved bruk av tematisk analyse. Hovedfunn Funnene viser at læringsutbyttebeskrivelser er styrende i studieplanarbeidet. Det er imidlertid ikke entydig hvor styrende de er. Dette kjennetegnes ved den sterke reguleringen fra NOKUT av læringsutbyttebeskrivelsene. Denne styringen har imidlertid kanskje i større grad en symbolsk funksjon. Videre viser funnene at læringsutbyttebeskrivelser er mindre styrende i undervisningen. Dette fordi undervisere forholder seg lite til studieplanen i undervisningen sin. Funnene viser også at det som i stor grad kjennetegner dersom et verktøy ses på som et verktøy, og dersom dette verktøyet brukes som et styringsverktøy, er avhengig av lederen og den tillitten de ansatte har til lederen. Til slutt viser funnene at implementeringen, og dermed også styringen av læringsutbyttebeskrivelser er avhengig av kulturen innad i utdanningsinstitusjonen.