Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Utvikling av normerte og validerte språkkartleggingsverktøy på norsk for både én- og flerspråklige barn i førskolealder etterlyses i en rapport fra Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg (Andersen et al., 2011). Forskningsprosjektet Language Assessment Tools for multilingual 4-year-olds in Norway (LAT-4) har til hensikt å utvikle kartleggingsverktøy som kan bidra til å dekke dette behovet, med fireåringer i særlig fokus. Et av verktøyene som prøves ut i denne sammenheng er en norsk versjon av MacArthur-Bates Communicative Development Inventories III (Norsk CDI-III). Dette er et foreldrerapporteringsskjema som er tilpasset for aldersgruppen 30-48 måneder. Skjemaet ansees som tids- og kostnadseffektivt, og er enkelt å fylle ut. Formålet med denne studien er å bidra til LAT-4-prosjektet ved å pilotere CDI-III på norske enspråklige fireåringer i forkant av et større validerings- og normeringsarbeid. Det er i den sammenheng ønskelig å undersøke validiteten av CDI-III for den aktuelle aldersgruppen og slik kunne peke på eventuelle revideringsbehov. Med studiens bakgrunn og formål som utgangspunkt er følgende problemstilling utformet: Er CDI-III et valid mål på språkferdighetene til norske enspråklige fireåringer? Det er utarbeidet fire forskningsspørsmål for å besvare denne problemstillingen: 1. Har deltestene i CDI-III en akseptabel grad av intern konsistens? 2. I hvilken grad korrelerer skårene på de ulike deltestene i CDI-III? 3. I hvilken grad korrelerer resultatmål fra CDI-III med resultatmål fra spontantale? 4. I hvilken grad korrelerer resultatmål fra CDI-III med resultatmål fra strukturerte språktester? Metode: Problemstillingen ble undersøkt gjennom en kvantitativ metodetilnærming, og et deskriptivt, ikke-eksperimentelt design. Studien er eksplorerende da et uttalt formål er å rede grunnen for videre validerings- og normeringsforskning på CDI-III. Validitetsevidens er frembrakt ved å samle inn et systematisk datasett fra et utvalg på 37 barn (M = 4;0 år), samt én forelder per barn. Det forelå forhåndsbestemte inklusjons- og eksklusjonskriterier for utvalget, utformet av LAT-4. I tråd med disse består utvalget av en gruppe der det ikke foreligger nåværende eller tidligere bekymring for barnets språk. Datagrunnlaget for studien består av foreldenes svar på to nettskjema; CDI-III, og et bakgrunnsskjema, samt språkmål fra direkte kartlegging med barnet. Her ble resultatmål fra standardiserte språktester innhentet ved gjennomføring av Cross-linguistic Lexical Tasks (CLT) og deltesten Grammatic Closure fra Illinois Test of Psycholinguistic Abilities (ITPA). Videre ble det gjennomført 30 minutters opptak av lekbasert samtale mellom testleder og barnet. På bakgrunn av transkripsjonene ble spontantalemålene gjennomsnittlig ytringslengde basert på antall ord per ytring (GYL-Ord) og type-token ratio utregnet på 500 ord (TTR500) regnet ut. Dataanalyse: Datamaterialet ble undersøkt med både deskriptive og statistiske analyser. Reliabilitetskoeffisienten Cronbach’s Alpha ble benyttet for å undersøke forskningsspørsmål 1, mens bivariate korrelasjonsanalyser ble gjennomført for å belyse forskningsspørsmål 2, 3 og 4. En Holm-Bonferroni korreksjon ble gjennomført for å korrigere for den økte sjansen for å finne en sammenheng som ikke er reel (Type I-feil) ved utregning av mange korrelasjoner. Grafiske fremstillinger av spredningsplott for ulike totalskårer ble inspisert for å vurdere takeffekter for utvalget på de anvendte språkmålene. Hovedresultater: Deltestene Ordforråd og Grammatikk i CDI-III viser begge akseptabel grad av intern konsistens og en moderat, signifikant korrelasjon seg imellom. Da disse deltestene utgjør hovedtyngden av CDI-III skjemaet er disse resultatene lovende som validitetsevidens basert på skjemaets indre struktur. Deltesten Uttale viser en sterk, signifikant korrelasjon med deltesten Ordforråd, men ikke tilfredsstillende grad av intern konsistens. Deltesten Språk om språk viser verken akseptabel grad av intern konsistens eller betydelige korrelasjoner med de øvrige deltestene i CDI-III. Deltesten Allment kommunikasjonsnivå viser ingen variasjon i utvalget. Tendenser til takeffekter fremkommer også i deltestene Ordforråd, Uttale og underkategorien Setningsoppbygging i deltesten Grammatikk. Det fremkommer én moderat, signifikant korrelasjon mellom CLT Forståelse og deltesten Ordforråd i CDI-III. De øvrige korrelasjonene mellom deltester i CDI-III og andre språkmål er ikke signifikante og av ubetydelig styrke. Samlet gir ikke studiens funn tilstrekkelig grunnlag til å si at CDI-III er et valid mål på norske, enspråklige fireåringers språkferdigheter slik skjemaet er på nåværende tidspunkt. Resultatenes implikasjoner for videre forskning på og utvikling av CDI-III drøftes utførlig. Studien er således et verdifullt bidrag til arbeidet med validering av CDI-III ved LAT-4-prosjektet.