Abstract
Formålet med denne studien var å oppnå innsikt i hva polititjenestepersoner hos utlendingspolitiet vektla når de skulle identifisere potensielle utlendinger på gaten, og hvilken rolle verdier og holdninger spilte i utvelgelsesprosessen. Studien er kvalitativ og empirisk. Data ble samlet inn av undertegnede, gjennom deltakende observasjon på patrulje, samt individuelle intervjuer av 12 informanter hos Seksjon for utlendingsforvaltning i Oslo politidistrikt. Studien er en del av prosjektet «Politimetoder i endring» ved Politihøgskolen, som var ledet av min biveileder Helene O. I. Gundhus. Det empiriske materialet ble analysert gjennom bruk av tematisk analyse. Som teoretisk rammeverk benyttet jeg meg av Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, teori om kognitiv dissonans, sosial identitet og politivitenskapelige perspektiver på verdier i politiet. Min analyse indikerer at informantenes utvelgelse av kontrollobjekter synes å henge sammen med et ønske om en positiv sosial identitet som politi. Tjenestepersonene opplevde å ha stor grad av autonomi i sin rolle som utlendingspoliti, noe som skapte et handlingsrom for fortolkning av oppdraget. Arbeidet med å identifisere potensielle utlendinger bar samtidig preg av forhandling mellom ulike verdimessige posisjoner, samt kontekstbundne krav og forventninger på ulike nivåer. Informantene pekte eksempelvis på at ledere og politikere prioriterte å oppfylle årlige måltall for antall uttransporter av ulovlige utlendinger. Selv ønsket informantene å gjøre godt, meningsfullt og kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Studien konkluderer med at det var informantenes verdier, og ønsker, om å gjøre meningsfullt politiarbeid som fremsto som avgjørende for hvilke personer de valgte å initiere en utlendingskontroll av på gaten. Viktigst var det at informantene opplevde personen på gaten som en potensielt «god fange».