Abstract
Det skjer helt uventet. Lyder uten opphav. En gjenstand beveger på seg uventet. Du er alene, men noe berører deg. Det kan være skremmende og underlig. Noe hender som forstyrrer forventningen av virkeligheten. Den materielle og romlige orden brytes. Hjemsøkelsen finner sted. På den andre siden av hjemsøkelsen sitter du igjen med et valg om hvor du skal plassere opplevelsen i din forståelse. Var det bare innbilning? Kanskje det var vinden? Men vinduene er lukket. Et gjenferd? Og hvor vil menneskene rundt meg plasser min opplevelse, og hva forteller det de om meg? Det er kanskje best å ikke fortelle om det til noen. Denne oppgaven er et casestudie av en dagligvarehandel i en liten bygd midt i en stor skog et sted i Norge. I over 20 år har merkelige ting hendt her. Småting, som å finne et ting, en vare, på gulvet om morgenen som ikke lå der da det stengte kvelden før. Ingenting å bry seg om. Men iblant er det vanskeligere å overse. Det dukker opp mønstre og formasjoner. Sjokoladeplater i rekke etter hverandre på gulvet. Prislappene som ble hengt opp i går kveld ligger plutselig i en sirkel på gulvet morgenen etter. Det må ligge en intensjon bak. Det må bety noe. Da butikken skal pusses opp tiltar de merkelige hendelsene, og etter hvert er det mange som opplever det og blir berørt av det. Kunder, ansatte, elektrikeren som stadig må komme og reparere. Ting går i stykker, strømmen oppfører seg uforutsigbart, det er vann på gulvet, frukt kastes gjennom luften. Tunge kasser med poteter løftes opp og slippes ned på gulvet. Midt i åpningstiden. Folk blir skremt. Gjennom intervjuer, samtaler og deltagende observasjon har jeg utarbeidet en aktørnettverkteoretisk utredning av dagligvarehandelens angivelig overnaturlige innvirkning på mennesker og deres fysiske omgivelser. Aktørnettverkteori (ANT) er valgt som teoretisk og metodologisk utgangspunkt på bakgrunn av forklaringen om handling som plassert i symmetriske nettverk, eller kollektiver, av humane og ikke-humane deltagere. En strengt empirisk tilnærming til feltet, med åpenheten om hva som har agens (kan handle), er fundamentet for oppgaven. På bakgrunn av etiske hensyn og ambisjoner om å stille spørsmål ved, og utforske vitenskapens grenser for anerkjennelse, forfekter oppgaven å unngå å forklare vekk fenomen ved å tvinge menneskelige erfaringer inn i fastlagte teoretiske rammer for forståelse. Tilnærmingen til fenomenet avgjør dets eksistens. Utredningen og analysen peker på hvordan «det overnaturlige» i effekt betyr tildelingen av intensjonelle forklaringer på de ekstraordinære hendelsene. Gjenferdet handler gjennom objektene som «humaniseres» av informantene ved å bli oppfattet som uttrykk for gjenferdets vilje. Avdøde personers vedvarende tilstedeværelse. Gjenferdet identifiseres, gis navn og plasseres i historien. Dagligvarehandelens mystiske hendelser medieres gjennom aviser og radio, og det lages TV-program om butikken, de ansatte og hendelsene der «researchere» og en synsk person presenterer et komplett begrepsapparat og forståelsesramme for hendelsene. Den synske sender de dvelende sjelene videre, og det blir roligere i butikken. Nå vet alle om hva som skjer i butikken, og det som var en bevart hemmelighet i frykt for sosial sanksjonering, å bli stemplet som gal, miste kunder eller bli hengt ut, er nå blitt til et (stort sett) forenende tema for interesse. Folk kommer til butikken og snakker om gjenferd, om livet etter døden, de er nysgjerrige og spør og deler sine egne historier. Et rom for tro er blitt etablert, forent om gjenferdets eksistens, og ladet av den elektriske forventningen om når neste hjemsøkelse vil finne sted. Populærkulturen spiller en rolle både i fornektelsen og aksepten\utviklingen av menneskers tro og virkelighetsforståelse. Det foregår et samspill i teorien og i empirien som understreker gjenferdets flertydighet og flyktighet. En utveksling mellom fakta, Durkheims begrep om fetisj, og Latours begrep om factish. Fakta, der erfaringen av gjenferd underbygger andres opplevelse av det. De deler hverandres faktiske opplevelse av virkeligheten. Fetisj hvor samholdet rundt aksepten for gjenferdets eksistens forsterkes av deres felles tro på det. Samtidig er dette også skeptikerens beskyldning, at gjenferdet er en projeksjon av de «troendes» galskap eller selvhevdelse. For vitnet selv er gjenferdet, selv når det er motvillig, blitt forstått som ekte på en eller annen måte når de forsøker å systematisere det – en factish. Å stille spørsmål ved om noe er relevant er ikke det samme som å stille spørsmål om det er ekte. Og når noe er definert som ekte er blir konsekvensene av det ekte. Poenget her er at det kan finnes flere former for eksistens enn hva det vitenskapelige verdensbilde anerkjenner, og disse har evnen til å handle uavhengig av vitenskapelig avvisning. De sosialt aksepterte eksistenser speiler et rasjonelt, fornuftsbasert verdensbilde som er sterkt medvirkende i å opprettholde en separasjon mellom to virkelighetsdomener: Naturen og samfunnet. Naturen tilskrives objektene, de kalde fakta og årsaksforklaringer- de ikke-humane aktører. Samfunnet tilskrives menneskene, de humane aktører, de varme, subjektive og intensjonelle forklaringer. Dette er en falsk dualisme, og gjenferdets evne til å flykte sømløst fra det ene til det andre virkelighetsdomene, eller operere i begge to samtidig, kaller på et behov for begreper som favner om det flytende, usikkerheter, det flyktige, ubestemte, ekstraordinære, som ikke kan fastholdes i statiske kategoriseringer. For, som studien viser, skapes virkeligheten i relasjoner. Aldri isolert. Aldri alene. Det foregår i de utallige, uventede koblinger og sammenfiltringer, i relasjonene mellom de humane og de ikke-humane aktørene. Sammen er vi overnaturlige.