Abstract
Denne oppgaven tar for seg forbruk av klær i et miljøperspektiv. Oppgaven er todelt. For det første utforskes det forbruker- og miljøpolitiske landskapet, gjennom kvalitative intervjuer med tre sentrale aktører; Barne- og likestillingsdepartementet, Naturvernforbundet og Forbrukerrådet, ved å trekke på innsikt fra økologisk moderniseringsteori. Målet er å undersøke i hvilken grad tiltak for å redusere miljøpåvirkning fra klesforbruk er en den del av miljø- og forbrukerpolitikken i Norge. I oppgavens andre del er formålet er å øke kunnskapen om praksisen til forbrukere som deltar i en ny, antatt bærekraftig forbrukspraksis for klær. Ved å trekke på sosial praksisteori analyseres anskaffelses- og avhendingspraksisen til ni forbrukere i det digitale gjenbruksmarkedet, avgrenset til gjenbruksappen Tise. Analysen viser at politikk som adresserer sammenhengen mellom klesforbruk og miljøbelastning er svak. Norske myndigheter benytter myke virkemidler, som i stor grad legger ansvaret på den individuelle forbruker. Politikk for å redusere mengde i klesforbruket er fraværende. Naturvernforbundet og Forbrukerrådet er derimot opptatt av dette aspektet og løfter blant annet frem tiltak som økt tilrettelegging for gjenbruk av klær. Analysen av forbrukspraksisen til deltakere i det digitale gjenbruksmarkedet viser et potensial for endrede anskaffelses- og avhendingsmønstre. Endringene som er identifisert viser tendenser som peker i retning av både redusert og økt forbruksvolum. De sprikende tendensene synliggjør at politikken som foreligger i dag, ikke er tilstrekkelig, og bør suppleres av mer treffsikre virkemidler.