Hide metadata

dc.contributor.authorBakkene, Birgitte
dc.date.accessioned2019-08-28T23:46:27Z
dc.date.available2019-08-28T23:46:27Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationBakkene, Birgitte. Samfunnservervet pneumoni ved St. Olavs hospital HF - Kartleggingsstudie for 2018. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/69665
dc.description.abstractBakgrunn Samfunnservervet pneumoni (CAP) er en infeksjon i de nedre luftveiene, ervervet utenfor sykehus eller annen helseinstitusjon, eller innenfor 48 timer etter sykehusinnleggelse. CAP rammer ca. 1 % av den vestlige befolkningen hvert år, og insidensen øker med alder og eventuelle tilleggssykdommer. Sykdommen diagnostiseres basert på sykehistorie, kliniske symptomer, radiologiske- og mikrobiologiske funn, i tillegg til laboratorieprøver. Nasjonale retningslinjer anbefaler alvorlighetsbedømming med CRB-65-skåring, og penicillin som empirisk behandling ved ukomplisert CAP. Kombinasjonsbehandling med penicillin og gentamicin er førstevalget ved alvorlig pneumoni. Resistensforekomsten i Norge er lav, sammenliknet med mange andre land i Europa og resten av verden. Likevel er strukturert forebyggende arbeid viktig for å hindre videre utvikling og spredning. Antibiotikastyringsprogrammet som ble innført på St. Olavs hospital HF i 2015 som en del av den nasjonale handlingsplanen mot antibiotikaresistens, har bidratt til implementering av en rekke tiltak ved foretaket. Målet var å øke fokuset på riktigere antibiotikabruk ved enhver infeksjon, og å nå det nasjonale målet om en 30% reduksjon i bruk av bredspektret antibiotika. Pneumoniprosjektet som startet opp i 2016, skulle bidra til kartlegging av CAP-populasjonen og tilknyttet antibiotikabruk. Hensikt Hensikten med denne masteroppgaven er å kartlegge epidemiologiske og behandlingsmessige variabler for et utvalg pasienter innlagt for samfunnservervet pneumoni i perioden mars-mai 2018. Antall liggedøgn og antallet pasienter som mottok smalspektret empirisk antibiotika sammenliknes med tilsvarende pasientutvalg for tidligere år, for å undersøke om de implementerte antibiotikatiltakene ved St. Olavs hospital HF har gitt effekt på forskrivningspraksis av antibiotika ved CAP. Metode Basert på et ICD-10-diagnosesøk utført av sykehusadministrasjonen blant epikriser for perioden mars-mai 2018, ble pasienter med hoveddiagnose J13-J18.9 ekstrahert ut som utgangspunkt for vår materiale. Den anonymiserte listen over pasientene ble ved hjelp av en koblingsnøkkel (PID), videre brukt til inklusjon av pasienter i studien utfra definerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. En rekke epidemiologiske og behandlingsmessige variabler ble registrert i en Excel-fil, hvor det ble utført deskriptiv statistikk for beskrivelse av pasientkohorten. Det ble utført en estimering av CRB-65-skår, og to statistiske analyser på antall liggedøgn og antall pasienter som mottok smalspektret empirisk antibiotikaterapi som ble sammenliknet med tilsvarende pasientkohorte for 2016 og 2017. Resultater Det ble inkludert 181 unike pasienter i pasientkohorten 2018. Resultatene viste at pasientkohorten 2018 var sammenliknbar med tilsvarende pasientutvalg for 2016 og 2017. Av de 181 inkluderte pasientene for 2018, fikk 132 pasienter (73%) smalspektret empirisk behandling, 39 pasienter (23%) mottok bredspektret empirisk behandling, og 10 pasienter (6%) fikk empirisk antibiotika klassifisert som øvrig-type. Estimeringen av CRB-65-skår viste at kun 7 pasienter (3,9%) hadde en pneumoni ansett som alvorlig. Resterende 96% av pasientkohorten hadde mild-moderat alvorlighetsgrad. Analyse på antallet pasienter som fikk smalspektret empirisk antibiotikabehandling, sammenliknet med tilsvarende kohort i 2016 og 2017, ble gjennomført ved hjelp av Chi-kvadrat-test (p = 0,521). Til den statistiske analysen på antall liggedøgn mellom årene ble Kruskal-Wallis test benyttet (p = 0,139). Ingen av analysene påviste en statistisk signifikant forskjell mellom årene. Konklusjon De statistiske analysene ikke viste en statistisk signifikant forskjell mellom pasientutvalget fra 2016, 2017 og 2018. Dette gir en indikasjon på at de implementerte tiltakene for antibiotikastyring ved St. Olavs hospital HF på det tidspunktet ikke var godt nok etablert ved foretaket til at det påvirket forskrivningspraksisen av antibiotika og liggetiden ved CAP for de inkluderte pasientene. Strukturert arbeid og gjennomføring av denne typen studier er viktig for å sette et større fokus på riktigere antibiotikabruk og resistensproblematikk, i tillegg til å redusere kostander.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleSamfunnservervet pneumoni ved St. Olavs hospital HF - Kartleggingsstudie for 2018nob
dc.title.alternativeCommunity-acquired pneumonia at St. Olavs hospitaleng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-08-28T23:46:27Z
dc.creator.authorBakkene, Birgitte
dc.identifier.urnURN:NBN:no-72787
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69665/1/Masteroppgave-ferdig-Birgitte.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata