Abstract
Siden Sør-Korea åpnet for transnasjonal adopsjon 50-tallet har om lag 200 000 koreanske barn blitt adoptert ut av landet, og siden 1969 har Sør-Korea formidlet 9104 barn til Norge. I dag er en stor andel av koreanskadopterte i Norge voksne. Denne masteroppgaven omhandler koreanskadoptertes identitet og tilhørighet sett i lys av slektskap og likhet. Masteroppgaven undersøker hvorvidt adopsjonen påvirker koreanskadoptertes oppfattelse av seg selv og deres tilhørighet. Masteroppgaven baserer seg på feltarbeidet jeg gjennomførte i Norge våren 2018. Fra januar til juni 2018 gjennomførte jeg 21intervjuer av koreanskadopterte i Norge, samt utførte en dokumentanalyse av den nye adopsjonsloven som trådte i kraft 1. juli 2018. De ulike fokusene for masteroppgaven er: hvordan Adopsjonsloven gjenspeiler en oppfattelse i Norge om at kunnskap om biologisk opphav er viktig for adoptertes identitet; Informantenes forhold til adopsjonen sett i lys av hvorvidt de møter andre adopterte og deres interesse i fødelandet, Sør-Korea; og hvordan deres koreanske utseender i møte med fremmedes antagelser om at de er utenlandske, kan etterlate dem men en følelse av å ikke høre til. Med utgangspunkt i min empiri og det analytiske rammeverket vil masteroppgaven belyse hvordan koreanskadoptertes identitet og tilhørighet er forankret i deres slektskapsforbindelser til adoptivfamilien, og formes i møtet med en større sosial kontekst. Med andre ord, hvorvidt adopsjonen påvirker koreanskadoptertes identitet og tilhørighet må sees i sammenheng med deres egne oppfattelser.