Hide metadata

dc.contributor.authorHomb, Åshild
dc.date.accessioned2019-08-22T23:46:08Z
dc.date.available2019-08-22T23:46:08Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationHomb, Åshild. Misjon gjennom fiksjon. En etisk-retorisk analyse av amerikansk evangelikalsk populærlitteratur.. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/69448
dc.description.abstractDenne oppgaven undersøker hvordan narrativ litteratur, og etter hvert spesielt den realistiske romanen, kom til å spille en stor rolle i konstruksjonen av en felles evangelikalsk identitet for amerikanske konservative protestanter. I lys av dette ser jeg på hvordan en tradisjon som sverger til en bokstavelig tolkning av Bibelens budskap har utviklet den litterære stilen vi finner i amerikansk evangelikalsk populærlitteratur. Etter å ha diskutert meg fram til en lesemetode som blant annet henter inspirasjon fra Wayne C. Booths etiske kritikk, går jeg over i nærlesninger av to bøker. Den ene er en såkalt kristen-konservativ politisk thriller, The Twelfth Imam av Joel C. Rosenberg. Den andre er en samling «historier fra virkeligheten» skrevet i anekdotisk form, nemlig I am n: Inspiring Stories of Christians Facing Islamic Extremists. Denne vil jeg påstå ligger i grenseland mellom prosa og skjønnlitteratur. Det som nesten uten unntak er felles for forfattere utgitt ved evangelikalske forlag, uansett sjanger, er først og fremst en konservativt protestantisk tro: og i tillegg, et ønske om å formidle sin tro på den kristne Gud gjennom oppbyggende tekster. Dette ønsket fører til likheter også i språk- og retorikkbruk. Videre kan flere evangelikalske forfattere sies å være inspirert av en egen amerikansk puritansk-inspirert prekenlære. På grunn av den klare moralske grunnsteinen må fortellingene holde seg innenfor et rammeverk som ikke viker fra den evangelikalske teologiens virkelighetsforståelse. Litteraturens innhold kan gjerne være fiktivt, men moralen kan ikke være det. Intensjonen om overbevisning eller moralsk oppbygning vil naturligvis også fordre at forfatterne ofte bruker en retorikk som ikke overlater for mye tolkning til leserne. Tvil og pluralisme skal unngås. Det kan settes i sammenheng med debatten rundt kristen oppbyggelse som oppsto da de evangelikalske forlagene begynte å vokse seg større i første halvdel av 1900-tallet. Flere mente at hvis romaner kunne være skadelige for en lesers gudstro, og man samtidig i et pragmatisk lys var klar over at de fleste troende likevel leste dem, måtte man sørge for at det eksisterte et alternativ som unngikk sjangerens mest skadelige momenter. Dermed måtte man utvikle en egen type romaner som slukket menneskers tørst etter spennende fortellinger, som samtidig ivaretok en konservativ kristen moral. Slik har det evangelikalske forlegger- fellesskapet vært delaktige i å skape en egen, forholdsvis gjenkjennelig diskurs med elementer fra vitenskapelig deduksjon, klassisk logikk, kristen apologetikk og moderne spenningsromaner.nob
dc.language.isonob
dc.subjectetisk kritikk
dc.subjectEvangelikalsk populærlitteratur
dc.subjectamerikansk evangelikalisme
dc.titleMisjon gjennom fiksjon. En etisk-retorisk analyse av amerikansk evangelikalsk populærlitteratur.nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-08-22T23:46:08Z
dc.creator.authorHomb, Åshild
dc.identifier.urnURN:NBN:no-72591
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69448/1/Homb.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata