Hide metadata

dc.contributor.authorGranli, Marius Alvestad
dc.date.accessioned2019-08-21T23:48:14Z
dc.date.available2019-08-21T23:48:14Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationGranli, Marius Alvestad. Differensiell mottakelighet: Påvirker temperament sammenhengen mellom emosjonsunnvikende foreldrestil og førskolebarns engstelighet?. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/69402
dc.description.abstractInnenfor utviklingspsykologien har det lenge blitt undersøkt hvilke faktorer som bidrar til at noen barn utvikler seg normalt, mens andre barn utvikler psykiske vansker. En betydelig andel av denne forskningen er drevet av diatese-stress modellen, som postulerer at noen barn har en iboende disposisjon som gjør de spesielt sårbare for å utvikle psykiske vansker i møte med risiko. Nyere forskning viser imidlertid at de samme barna som antas å ha en sårbar disposisjon, i tillegg har størst positivt utbytte av et berikende miljø og/eller fravær av risiko. Denne forskningen bygger på hypotesen om differensiell mottakelighet, som foreslår at barn skiller seg fra hverandre i mottakelighet ovenfor miljøpåvirkninger. Vanskelig temperament med mye negativ emosjonalitet er en faktor som ser ut til å gjøre barn spesielt mottakelige for både risiko og beskyttelse i miljøet. I denne studien ble hypotesen om differensiell mottakelighet testet i et norsk utvalg bestående av 260 barnehagebarn og deres foreldre. Negativ emosjonalitet ble undersøkt som mottakelighetsfaktor, emosjonsunnvikende foreldrestil som risiko i miljøet, og engstelighet som utviklingsutfall. Det ble forventet at barn med mye negativ emosjonalitet ville påvirkes i større grad av emosjonsunnvikende foreldrestil enn barn med lav grad av negativ emosjonalitet. Samtidig ble det forventet å finne en positiv sammenheng mellom barns negative emosjonalitet og engstelighet, og mellom emosjonsunnvikende foreldrestil og barns engstelighet. Studien skiller seg fra tidligere forskning på området på to måter: (1) den fokuserer på internaliserende, ikke eksternaliserende vansker, og (2) den fokuserer på emosjonssosialisering, ikke atferdsmodifikasjon. Det ble gjennomført en reparametrisert regresjonsanalyse for å direkte teste hypotesen om differensiell mottakelighet og diatese-stress modellen mot hverandre statistisk. I denne analysen ble det verken funnet støtte for hypotesen om differensiell mottakelighet i fedrerapporterte eller mødrerapporterte data. Som forventet ble det funnet en positiv sammenheng mellom negativ emosjonalitet og engstelighet hos barn, men i motsetning til det som var forventet ble det funnet en negativ sammenheng mellom emosjonsunnvikende foreldrestil og barns engstelighet. Funnene har implikasjoner for forebygging av angst hos barn, og studien er et viktig bidrag til forskningslitteraturen på differensiell mottakelighet.nob
dc.language.isonob
dc.subjectangst
dc.subjectengstelighet
dc.subjecttemperament
dc.subjectdifferensiell mottakelighet
dc.subjectutviklingspsykologi
dc.subjectnegativ emosjonalitet
dc.subjectforeldrestil
dc.subjectemosjonssosialisering
dc.subjectdiatese-stress
dc.titleDifferensiell mottakelighet: Påvirker temperament sammenhengen mellom emosjonsunnvikende foreldrestil og førskolebarns engstelighet?nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-08-22T23:47:20Z
dc.creator.authorGranli, Marius Alvestad
dc.identifier.urnURN:NBN:no-72559
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69402/8/DifferensiellMottakelighet_MariusAGranli.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata