Hide metadata

dc.contributor.authorGjellesvik, Kristin Beck
dc.date.accessioned2019-08-21T23:47:59Z
dc.date.available2019-08-21T23:47:59Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationGjellesvik, Kristin Beck. "På skalaen som er meg er det ikke plass til minuspoeng": En kvalitativ analyse av hvordan unge voksne med lett depresjon forstår seg selv og sin lidelse. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/69387
dc.description.abstractBakgrunn: Depresjon er en svært forekommende psykisk lidelse som kan ha ødeleggende konsekvenser for den som rammes. Det eksisterer likevel få kvalitative undersøkelser av hvordan depresjonen oppleves og forstås fra et førstehåndsperspektiv, selv om dette kan bidra med nyttig kunnskap om lidelsen. Til tross for denne mangelen blir det stadig fremhevet hvordan vi befinner oss i et individualisert samfunn som verdsetter uavhengighet og selvansvarlighet på bekostning av en anerkjennelse av den større kulturelle konteksten (Beck, 1989; Fox, Prilleltensky & Austin, 2009; Furedi, 2004; Madsen, 2012). Depresjon bør dermed også forstås i lys av de kulturelle normene og idealene som preger samfunnet vårt. Ettersom unge voksne personer, definert ut fra begrepet ‘emerging adulthood’ (Arnett, 2000), befinner seg i livsfaser preget av endring og valgmuligheter, kan det være særlig interessant å undersøke hvordan disse forstår det å være deprimert. Formål: På bakgrunn av dette vil denne studien undersøke hvordan unge voksne med lett depresjon forstår seg selv og sin rolle i lidelsen. Dernest vil den utforske betydningen av å ha depresjon i dagens samfunn, belyst fra kritiske og samfunnspsykologiske teorier og annen relevant psykologisk forskning. Metode: Dette er et selvstendig forskningsprosjekt hvor materialet som har blitt innsamlet er basert på kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer. Disse ble utført med unge voksne personer (20 til 29 år) som går eller har gått til psykolog eller fastlege for lette depressive plager, eller som har en lett depresjonsdiagnose. Videre ble materialet analysert ved hjelp av en ‘Big Q’-tilnærming til tematisk analyse (Clarke, Brown & Hayfield, 2015). Resultater: Det ble utformet fire hovedtemaer basert på analysen: (1) forståelsen av depresjonens årsak, (2) sammenhengen mellom depresjonen og selvforståelsen, (3) selvopplevd kontroll over depresjonen og depresjonens innvirkning på kontrollen, og (4) rollen av aksept i forståelsen av depresjonen. Fremtredende var hvordan de ulike informantenes forståelser av seg selv i lidelsen er nyanserte og varierende, men fremdeles viktige for deres opplevelser av å ha en depresjon. Konklusjon: De normene og idealene kritisk samfunnspsykologi hevder et individualisert samfunn preges av, som uavhengighet, ansvarlighet og selvrealisering, virker ikke til å samsvare med det å ha en depresjon. På noen måter opplever informantene i studien dermed at deres depresjon er uforenlig med forventninger de møter fra omverdenen. Måten depresjonen endrer deres atferd og fremtoning på, og hvordan den gjør det vanskelig å mestre ulike deler av livet, er uønsket og uforståelig både for dem selv og andre. Likevel antydet mange av informantene en aksept for hvordan depresjonen påvirker dem selv og livene deres, og et ønske om en tilsvarende aksept og forståelse fra andre mennesker.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.title"På skalaen som er meg er det ikke plass til minuspoeng": En kvalitativ analyse av hvordan unge voksne med lett depresjon forstår seg selv og sin lidelsenob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-08-22T23:47:17Z
dc.creator.authorGjellesvik, Kristin Beck
dc.identifier.urnURN:NBN:no-72436
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69387/23/Masteroppgave-PSY4091--kvalitativ-analyse-av-depresjon.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata