Abstract
Ansatte utfører ofte handlinger i jobbsammenheng selv om de ikke inngår i deres stillingsinstruks. Denne typen atferd er kjent som ekstrarolleatferd, og kan enten være positiv og gagne bedriften, kalt organisasjonsborgeratferd (OBA), eller negativ og skade bedriften, kalt kontraproduktiv arbeidsatferd (KPA). Forskningslitteraturen til nå gir ikke klare svar på hva som er årsakene til at ansatte utfører ulike former for ekstrarolleatferd. Det finnes heller ikke entydige svar på hvilken relasjon OBA og KPA har til hverandre. Denne studien bidrar med mer kunnskap på dette feltet, ved å undersøke hvordan Rioux og Penners (2001) tre motiver for organisasjonsborgeratferd (prososiale verdier (PV), omtanke for bedriften (OC) og inntrykksstyring (IM)) påvirker både positiv og negativ ekstrarolleatferd, fordi disse motivene til nå kun har blitt undersøkt i relasjon til positiv ekstrarolleatferd. Studien benytter et datasett bestående av 102 par av medarbeidere og ledere, der leder rapporterer oppfattet OBA hos den ansatte, og medarbeideren selv rapporterer KPA, for å i tillegg kunne undersøke hvordan motivene påvirker enighet om ekstrarolleatferd rapportert fra to kilder. Multivariat regresjonsanalyse benyttes for å undersøke hvordan motivene oppgitt av medarbeidere påvirker lederrapportert OBA og selvrapportert KPA, og forholdet mellom dem. Resultatene finner ingen signifikant korrelasjon mellom OBA og KPA. Samtlige motiver har i ulik grad påvirkning på KPA, der PV- og OC-motiver reduserer variabelen og IM-motiver øker den. Studien finner med dette støtte for at motivene for positiv ekstrarolleatferd kan forklare signifikante mengder variasjon i negativ ekstrarollatferd. Derimot har ingen av motivene signifikant påvirkning på lederes rapportering av OBA, mens kontrollvariabelen kjønn har stor påvirkning på lederrapportering. Resultatene indikerer dermed at ledere ikke har god innsikt i sine medarbeideres motiver, men at den mer synlige variabelen kjønn har større effekt på lederes oppfatning.