Abstract
En viktig bakgrunnshorisont er den såkalte billedstriden i Bergen, som utspant seg mellom rådsherrene og biskop Jens Schjelderup i perioden mellom 1568- 1572. Bakgrunnen for striden var at Schjelderup fjernet fem statuer fra høyalteret i Bergen domkirke. Det endte med at det ble forlik mellom rådsherrene og Schjelderup. Et sentralt skrift fra den perioden er et som Schjelderup skrev i 1572 «En Christelig Vnderuisning aff den hellige Scrifft, om huad en Christen skal holde, om Affgudiske Billeder og Stytter vdi Kirckerne». Skriftet er viktig bidrag i billedstriden i Bergen. Etterfølgeren til Schjelderup, Anders Foss, var biskopen som fikk laget de første katekismealtertavlene. Det er ingenting som tyder på at Foss gikk inn i kirkene og fjernet statuer eller bilder. Han virker på den måten mildere en Schjelderup. Malen for disse altertavlene ble bestemt på synodemøtet i 1589, som han ledet. Denne sa noe om utsmykkingen av tekstaltertavlene. Forsiden av alterskapet skulle inneholde trosbekjennelsen i midten, dåpsbefalingen og innstiftelses-ordene av Nattverden på hver sin side, mens når man lukket alteret igjen, finner man på baksiden Fadervår flankert med De ti bud. Tekstaltertavlene kom som et resultat av katekismefromhet, iver etter å følge opp påbudet fra kirkeordinansen om billedfiendtlighet, og katekismeopplæring. Jeg gjør en sammenligning av to altertavler. Begge altertavlene henger i kirker i Sogn og Fjordane, Bjørgvin bispedømme. Den ene altertavlen, som er fra 1589, finner man i Gaupne gamle kyrkje i Sogn prosti. Den andre henger i Vereide kyrkje i Nordfjord prosti. Denne er fra 1604. Dette var min problemstilling. Hvilke forskjeller og likheter finnes mellom tekstaltertavlene i Gaupne gamle kyrkje og Vereide kyrkje, og i hvilken grad reflekterer de synodemøtet i Bergen (1589) og superintendent J.S. skrift «Een Christelig undervisning aff den hellige Scrift om hvad en Christen skal Holde om affgudiske billeder oc Stytter udi Kirkene»? Svaret må være at de begge i aller høyeste grad passet inn i Schjelderups tekst og hans tanker rundt hvordan menigheten skulle omvendes kun ved hjelp av Den hellige skrift. Begge to inneholder det som presten i skriftet til Schjelderup vil ha «herlige stenzer av den hellige skrifet». Funnene mine i denne oppgaven er at de to altertavlene har noen likhetstrekk, men også endel som skiller de fra hverandre. Begge kirkene har rød og grønn maling i rammeverket. Det som vi merker som likt er at svart bakgrunn og gullbokstaver. Begge kirkene har trosbekjennelsen i midtfeltet. Innstiftelsesordene er like hverandre i kirkene. Begge kirkene har alle de fem katekismedelene. Det som også er likt i begge kirkene er at de bruker forskjellige bibelværs flittig. Det som er ulikt er. I Gaupne gamle kyrkje finner man fader vår på baksiden av altertavlen. Dette gjør man ikke i Vereide kyrkje. Fader vår finner man på fremsiden under trosbekjennelsen i Vereide kyrkje. Enn annen forskjell er de ti bud. I Gaupne gamle kyrkje skriver de i en stor sammenhengende tekst. Det gjør man ikke i Vereide kyrkje, der deler man De ti bud inn i nummer fra 1-10. I Vereide kyrkje er «J» og «F» «V» «V» litt mere forseggjort. Dette er forskjellig fra Gaupne gamle kyrkje som ikke har det. Vereide kyrkje har diverse bilder i rammeverket. Det har ikke Gaupne gamle kyrkje. Gaupne gamle kyrkje har store bokstaver det har ikke Vereide kyrkje. Hvilken av tekstaltertavlene passer best til malen til Anders Foss? Den som passer best til malen til Anders Foss er Gaupne gamle kyrkje. Den hadde Fader vår på baksiden og den hadde ikke bildeframstillinger av engler og stjernehimmel. Det som jeg er mer usikker på er bibelhenvisninger til andre bibelvers. Figurene som man finner i rammeverket i Vereide kyrkje finner jeg ikke noe om på synodemøtet fra 1589. Det som derimot er sikkert er at skrift skulle det være på altertavlen.