Hide metadata

dc.contributor.authorFossen, Tora Ask
dc.date.accessioned2019-08-21T23:46:44Z
dc.date.available2019-08-21T23:46:44Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationFossen, Tora Ask. Knausgårds lesning av nazismen Gjenkjennelse som leserstrategi i "Navnet og tallet", Min kamp 6. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/69306
dc.description.abstractDenne oppgaven er en analyse av innlevelse med utgangspunkt i romanpartiet «Navnet og tallet» i Karl Ove Knausgårds Min kamp 6. I analysen undersøker jeg hvordan forfatter-jeg-et lever seg inn i Hitler og nazismens appell via litterære og visuelle kilder. For å belyse dette anvender jeg Rita Felskis teori om lesning av litteratur i boka Uses of Literature (2008). Gjennom sine tolkninger av de fire estetiske kategoriene recognition, enchantment, knowledge og shock peker Felski på et potensial i litteraturen til å utvide grensene våre for hva vi kan erfare, og hva i verden vi kan relatere oss til. Dette fordrer at vi leser med en form for innlevelse der vi i stedet for å holde kritisk avstand til teksten og legge overordnede føringer på den knytter oss til teksten og stiller oss åpne for dens umiddelbare virkninger på oss. Jeg interesserer meg særlig for Felskis begrep om gjenkjennelse, som er en nytolkning av det aristoteliske begrepet anagnorisis. Felski argumenterer for at gjenkjennelse ikke begrenser seg til identifikasjon, men innebærer at leseren gjenkjenner aspekter ved seg selv i noe fjernt og fremmed. Dette kaller hun self-extension. I oppgaven viser jeg hvordan Knausgårds innlevelse i nazismen tar form av en slik selvforlengelse som Felski introduserer. Det er et uttalt mål med litteraturen for Knausgård å få øye på «det som ligger utenfor ens selv» (Knausgård 2011: 415). Samtidig gjør han utstrakt bruk av egne leseropplevelser i refleksive passasjer gjennom Min kamp, et verk der selvet tar påfallende stor plass. Knausgårds lesemåte er kjennetegnet ved at han lar seg lede av intuisjonen og følelsene i møte med teksten. Som et representativt eksempel kan nevnes den opplevelsen han skildrer i Min kamp 2 av at diktene til Celan og Hölderlin ser inn i en sannere virkelighet enn den han kjenner selv (Ibid. 2009b: 137). Diktene resonnerer med noe i ham som er uartikulert og fremmed, men like fullt følbart – leseropplevelsen er ikke selvrefleksiv, men selvforlengende. Når Knausgård i «Navnet og tallet» anvender samme innlevelsesmåte på et materiale med historisk forelegg, åpner dette for problemstillinger knyttet til Felskis begrep om selvforlengelse som ennå ikke er tilstrekkelig belyst. Mens Felski fortrinnsvis forholder seg til innlevelse i fiksjon, stiller jeg spørsmålet om hennes begrep om selvforlengelse også er relevant for å undersøke innlevelse i et historisk materiale i mer overordnet forstand? Oppgaven er dermed å betrakte som en kritisk utprøving av potensialet i begrepet om selvforlengelse. Hva oppnår Knausgård som romanforfatter med sin bruk av det historiske materialet, og hva er resultatet av denne bruken i en større offentlighet, der filosofer, historikere og andre litterater diskuterer hvordan den annen verdenskrig bør forstås? Er det etiske problemstillinger knyttet til at han søker innsikt i seg selv ved å leve seg inn i et historisk materiale? Er hans selvforlengelse i det hele tatt et relevant innspill i den historiografiske diskusjonen om Hitler og nazismen?nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleKnausgårds lesning av nazismen Gjenkjennelse som leserstrategi i "Navnet og tallet", Min kamp 6nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-08-22T23:47:02Z
dc.creator.authorFossen, Tora Ask
dc.identifier.urnURN:NBN:no-72490
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69306/1/masteroppgave_ferdig.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata