Hide metadata

dc.contributor.authorNordhuus, Marie
dc.date.accessioned2019-08-21T23:46:28Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationNordhuus, Marie. Den sink-chelaterende adjuvansforbindelsen ZN148 - Effekt på biofilm av metallo-beta-laktamase produserende Escherichia coli. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/69288
dc.description.abstractAntimikrobiell resistens er en av de største helseutfordringene vi står ovenfor, og kan medføre at banale og alvorlige infeksjonssykdommer ikke lenger responderer på antimikrobielle midler som tidligere har gitt effekt. Denne resistensutviklingen inkluderer en av de viktigste klassene av antibiotika, β-laktamer. En nylig oppdaget gruppe av β-laktamaser, metallo-β-laktamase, inkludert New Delhi metallo-β-laktamase (NDM-1) sprer seg over store geografiske områder i et hurtig tempo. Denne gruppen er resistent mot alle serin-β-laktamase-hemmere i klinisk bruk, og det finnes ingen metallo- β-laktamase-hemmere i klinisk bruk i dag. Ved Universitet i Oslo har SYNFAS-gruppen utviklet en gruppe metallo-β-laktamase-hemmere kalt ZinChel med svært lovende resultater i prekliniske studier. En ledende forbindelse (ZN148) har ved bruk av et rekombinant system med NDM-1-uttrykkende Escherichia coli vist total reversering av resistens ved samtidig bruk med karbapenemer, en gruppe β-laktam antibiotika. Da ZinChel-forbindelser ikke hadde blitt undersøkt for reversering av resistens for celler i biofilmvekst, ønsket vi i den inneværende studien å undersøke en eventuell evne for ZN148 til å virke som en adjuvans sammen med beta-laktamet ampicillin, for celler i biofilm, i rammeverket av dette rekombinante systemet. Bakterier som lever i biofilm utviser en drastisk økning i resistens mot antimikrobielle midler sammenliknet med bakterier i planktonisk vekst. Det er flere foreslåtte sammensatte årsaker som ligger bak denne økningen i resistens; lav veksthastighet av bakteriecellene, økt utveksling av genetisk materiale, endret genekspresjonsmønster og utvikling av persisterende celler, efflux av de celletoksiske produktene, samt at biofilmen kan utgjøre en diffusjonsbarriere for de antimikrobielle legemidlene. Det er påstått at biofilmdannelse er den vanligste måten for bakteriell vekst i naturen, og det er viktig å ha tilgjengelig antimikrobielle midler som også innehar en effekt mot patogener som vokser i biofilm. I det inneværende studiet ble et biofilm-assay etablert for å undersøke effekten til ZN148 som adjuvans for reversering av β-laktam resistens i E. coli. Det ble vist at bruk av ZN148 som adjuvans sammen med ampicillin reverserte β-laktam resistens hos NDM-1 uttrykkende E. coli i en biofilm-kontekst tilbake til resistens-nivået for tomvektorkontroll. Forbindelsen kan derfor fungere som adjuvans også på celler i biofilmvekst. Forbindelsen ble ikke vist å alene inneha noen negativ effekt på etablering av biofilm, eller på egen hånd å medføre eradikering av en ferdig etablert biofilm.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleDen sink-chelaterende adjuvansforbindelsen ZN148 - Effekt på biofilm av metallo-beta-laktamase produserende Escherichia colinob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-08-21T23:46:28Z
dc.creator.authorNordhuus, Marie
dc.date.embargoenddate3019-05-15
dc.rights.termsKLAUSULERING: Dokumentet er klausulert grunnet lovpålagt taushetsplikt. Tilgangskode/Access code C
dc.identifier.urnURN:NBN:no-72474
dc.type.documentMasteroppgave
dc.rights.accessrightsclosedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69288/1/thesis.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata