Abstract
For å lære seg et nytt språk er det essensielt å praktisere språket muntlig. Språkkafé er et konsept hvor andrespråksbrukere kan øve på å snakke det nye språket med frivillige morsmålstalere. Dataene i denne studien består av videoopptak av autentiske samtaler mellom andrespråksbrukere og morsmålsbrukere på språkkafé. Samtalene er semi-strukturerte og uformelle. I oppgaven har jeg brukt metoden samtaleanalyse (Conversation Analysis). Metoden innebærer detaljerte analyser av hvordan samtaledeltakere forhandler om mening med bruk av verbalspråk, kroppsspråk og materielle objekter. Målet er at studien kan bidra til økt interesse og kunnskap om hvordan uformell språkopplæring kan foregå utenfor klasserommet, samt vise hvordan multimodale ressurser kan bidra i dette forhandlingsarbeidet. Studien fokuserer på hvordan deltakere bruker multimodale ressurser for å signalisere kommunikative problemer i språkorienterte sekvenser, samt hvordan ulike modaliteter brukes for å gjenopprette felles forståelse og returnere til hovedaktiviteten. Deltakerne bruker positur for å orientere seg mot det problematiske i samtalen, eksempelvis ved at L2-talerne lener seg mot L1-talerne i en ikke-verbal reparasjonsinnledning. Ikonisk gestikk brukes blant annet for å forebygge potensielle problemer med ordet og for å demonstrere forståelse og orientere seg mot språkopplæring. Ulike varianter av «tenkefjes», konsentrerte og spørrende ansiktsuttrykk endres til «tilstandsskifteansikt» og positurendring bakover eller smilende ansikt når deltakerne viser hverandre felles forståelse. Peking brukes som forståelsesmarkering eksempelvis når L1 vurderer L2 sin fremviste forståelse. I denne studien er deltakernes smiling det tydeligste tegnet på forståelsesmarkering. Smiling inntreffer i forbindelse med deltakernes vurderinger, aksepteringer eller kvitteringer på oppklaringen i de ulike språkorienterte sekvensene. Et avvikende analyseeksempel illustrerer hvordan multimodale ressurser som gestikk og mimikk kan avsløre at et ordsøk ikke resulterer i full forståelse. Oppgaven konkluderer med at deltakerne orienterer seg mot at både L1 og L2 ikke bare hevder, men demonstrerer forståelse for oppklaringen i språkorienterte sekvenser.