«Als das Kind Kind war, wußte es nicht, daß es Kind war...» : Barndom og estetisk erfaring i Walter Benjamins Berliner Kindheit um neunzehnhundert og Virginia Woolfs To the Lighthouse og ”Solid Objects”

Abstract

Denne oppgaven er en komparativ motivstudie av barndom, barnet som litterær figur og estetisk erfaring i Walter Benjamins kortprosasamling Berliner Kindheit um neunzehnhundert (1933–1938) og Virginia Woolfs roman To the Lighthouse (1927) samt novellen ”Solid Objects” (1920). I Benjamins minnebilder trer barnet frem som et radikalt motbilde, et amalgam av andre «opposisjonelle» figurer i Benjamins tenkning som samleren, flanøren og den pukkelryggede mannslingen. Erindringen av barndommen viser seg som arnested for en annen, mindre instrumentell og mer estetisk befatning med historie, temporalitet og tingverden. Woolfs fremstillinger av barna i familien Ramsay beror på en mindre teoretisert forståelse av barnet og barndommens mulighetsrom, men utgår fra en forståelse av politikk, tid, sansning og kunstens autonomi som leder frem mot et estetisk idealbilde. Det viser seg også i den tidlige novellen, der den voksnes gjenerobring av en barnlig måte å være i verden på former et nytt begrep om motstand. Montasje, temporalitet, mimetisk verdenserfaring, medieteknologi og forestillinger om opphav, paradis og natur står sentralt i analysen. Dialektikken mellom det forestilte og det litterære barnet befinner seg i sentrum av min undersøkelse, der jeg retter oppmerksomheten mot grenseoppgangene mellom representasjonen eller bildene av barnet, og hva barnet blir et bilde på. Jeg argumenterer for at verkene, på ulikt vis, bærer i seg et løfte om en annerledes verden. Ved å innreflektere også de barna som faller utenfor sanselighetens grenser, uttrykker tekstene et utopisk håp om en annen og mer rettferdig virkelighet der den estetiske omgangsformen vil kunne tilfalle alle. Således finnes det i barndommens estetikk en kim til politisk endring. Slik tilfører jeg et originalt blikk på barndommens posisjon i to kanoniserte og mye omtalte forfatterskap, og åpner opp for nye perspektiver på Benjamins filosofi og litteratur så vel som en utvidet forståelse av den estetiske erfaringens politiske dimensjon i Woolfs forfatterskap.