Abstract
YouTube er en sterkt voksende plattform for deling av videoer, og det eksisterer mange kanaler som spesialiserer seg på videoer med realfaglig innhold. Samtidig øker bruken av sosiale medier blant ungdom, noe som gjør at det er interessant å undersøke hvordan YouTubevideoer om fysikk brukes av elever. Det er alltid et ønske om å rekruttere flere elever til fysikkfaget, både på videregående skole og videre studier. Samtidig er det ønskelig at elevene som allerede tar fysikk lærer faget godt og opprettholder interessen i fysikk. I denne oppgaven undersøkte jeg derfor problemstillingen 'Hvordan bruker norske fysikkelever fysikkrelatert innhold på YouTube, og på hvilke måter motiverer dette for læring og valg av fysikk?' Det ble i denne studien gjort 'mixed methods research' ved å først utføre en kvantitativ nettbasert spørreundersøkelse, sendt ut til fysikkelever i norsk skole. Deretter ble det utført fire kvalitative fokusgruppeintervju i to forskjellige klasser i faget Fysikk 1. Den nettbaserte spørreundersøkelsen bestod av både åpne og lukkede spørsmål og hadde som mål å undersøke hvor ofte og i hvilke sammenhenger elever brukte fysikkrelatert innhold på YouTube. Det var 210 elever som svarte på spørreskjemaet hvorav 70 var jenter. Det ble gjennomført fire forskjellige fokusgruppeintervju fordelt på to forskjellige skoler. Hver av fokusgruppene bestod av mellom fem og åtte elever og inneholdt for det meste en jevn fordeling av jenter og gutter. Totalt antall elever var 24 fordelt på 14 gutter og 10 jenter. Under intervjuene fikk elevene se et utvalg av fysikkrelaterte videoer fra YouTube. Disse videoene kom fra kanalene Physics Girl, Veritasium, MinutePhysics og Fysikk med Eivind. Fokusgruppene diskuterte under intervjuene videoene og fysikk på YouTube generelt. Datamaterialet samlet i nettskjemaet viste at en tredjedel av respondentene brukte fysikkrelatert innhold på YouTube mellom to og fire ganger den siste måneden, mens en tredjedel brukte det fem ganger eller mer. Resultatene tyder også på at gutter er mer indre motiverte enn jenter til å oppsøke slikt innhold, og gjorde det av egen interesse, mens jentene var mer ytre motiverte og gjerne brukte videoer til å lære seg skolefysikken bedre. I fokusgruppene kom det fram at mange elever beskrev en motivasjon på grensen mellom ytre og indre motivasjon: De likte videoene og syntes de var spennende hvis de opplevde at de fikk læring ut av dem. Videoene ble vurdert ut i fra om de er forståelige, da gjennom faktorer som at videoen ikke går for raskt, og at det brukes et språk som elevene forstår. Elevene vurderte også videoene ut ifra om de føler de får en god nok forklaring av temaet, og elever likte ikke en video like godt dersom de syntes den kunne gått grundigere til verks i forklaringene. Hovedfunnet i studien er at det virker som elever har et underliggende ønske om å lære av fysikkrelaterte YouTubevideoer, og at læring gjør filmene interessante. Dette kan bety at bruk av videoer i sammenheng med undervisning trolig vil være nyttig, enten brukt som interessevekker eller for å lære elevene fagstoff. Elevene selv ytret også et ønske om mer bruk av YouTubevideoer i undervisning, men var også klar på at dette ikke måtte gå på bekostning av den type undervisning de normalt har, med læreren som en viktig aktør. Elevene ble også spurt om hvordan de oppfattet personer de møtte i to av videoene. Disse personene ble oftest ikke oppfattet som typiske fysikere, noe som kan bety at YouTubevideoer kan brukes til å endre elevers syn på den stereotypiske fysiker. Dette kan igjen gjøre at flere elever finner et samsvar mellom sitt selvbilde og bildet av den typiske fysiker, noe som kan bidra til at flere vil velge å studere fysikk videre.
YouTube is a rapidly growing platform for video sharing, and there are a lot of channels which specialize on videos with science content. At the same time the usage of social media increases among youth, which makes it interesting to study how YouTube videos about physics can be used by students. There is always a desire to increase the number of students who choose physics, both in upper secondary school and further studies. Also, of course, there is a wish that students who have chosen physics, learn the subject well and maintain their interest in physics. In this thesis I therefore investigated the topic 'How do Norwegian students in physics use physics-related content on YouTube, and in what way does this motivate for learning and choice of physics?' In this study, 'mixed methods research' was done by first conducting a quantitative web-based survey, distributed among physics students in Norwegian upper secondary schools. I then conducted four qualitative focus group interviews in two different classes of the subject Fysikk 1. The web-based survey consisted of both open- and closed-ended questions, and was aimed at investigating how often and in what context students consumed physics-related content on YouTube. 210 students responded to the questionnaire, among which 70 were girls. Four different focus group interviews were conducted in two different schools. Each of the focus groups consisted of between five and eight students and mostly had an even distribution of girls and boys. The total number of students was 24 among which 14 were boys and 10 were girls. During the interviews the students got to watch a selection of physics-related videos from YouTube. These videos were from the channels Physics Girl, Veritasium, MinutePhysics and Fysikk med Eivind. During the interviews, the focus groups discussed the videos and physics on YouTube in general. The data collected in the survey showed that one third of the respondents had consumed physics-related content on YouTube between two and four times the last month, while one third consumed it five times or more. The results also suggest that boys were more intrinsically motivated than girls for seeking out this kind of content, and did so of their own interest, while girls were more extrinsically motivated and often used the videos in order to learn physics taught in school. During the focus group interviews many students described a motivation on the boundary between extrinsic and intrinsic: They enjoyed the videos and thought they were exciting if they experienced learning. The videos were judged based on whether they were understandable, with criteria such as the video should not proceed too fast and it should use a language the students understand. The students also judged videos based on whether they got a sufficient explanation of the subject, and they did not enjoy a video as much if they thought it was not sufficiently thorough. The main finding of the study is that it seems as if students have an underlying desire to learn from physics-related YouTube videos, and that learning makes videos interesting for them. This may imply that use of videos in conjunction with teaching is likely to be beneficial, either used to trigger interest or to teach new knowledge. The students themselves expressed a desire for more use of YouTube videos in teaching, but also specified that this must not be at the expense of the teaching they normally have, such as having a teacher present. The students were also asked how they perceived persons they were introduced to in two of the videos. These persons where most often not perceived as typical physicists, which may mean that YouTube videos can be used in order to change students' perceptions of the stereotypical physicist. This can in turn enable more students to experience a match between their self-image and the image of the typical physicist, which can contribute to more students choosing to study physics.