Hide metadata

dc.contributor.authorKvellestad, Mari Kjerpeseth
dc.date.accessioned2019-08-21T23:45:58Z
dc.date.available2019-08-21T23:45:58Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationKvellestad, Mari Kjerpeseth. Mor på godt og vondt - Ei undersøking av morskap i Helga Flatland sine romanar. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/69264
dc.description.abstractSiktemålet til denne masteroppgåva er å undersøke i kva grad lesing av litterære mødrer kan bidra til å nyansere morskap. Den tek utgangspunkt i forfattarskapet til Helga Flatland, med særskilt fokus på fire litterære mødrer i romanane hennar. Prosjektet undersøker korleis desse representerer og nyanserer morskap gjennom tre ulike innfallsvinklar. Først undersøker eg morskapet som performativt gjennom ei lesing av dei litterære mødrene med utgangspunkt i Judith Butler sine teoriar om kjønnsidentitetar. Fokus er på korleis mødrene reproduserar handlingsmønster som påverkar både identitetskjensle og relasjonar til karakterane rundt. Vidare analyserer eg romanane med fokus på gjenkjenning og emosjon, med utgangspunkt i Martha C. Nussbaum sine teoriar om koplinga mellom emosjonell læring og litteratur, samt nevrohumanisme og korleis litteratur kan aktivere speglingsnevron som ein måte å øve og forsterke kjensla av empati til lesaren på. Til slutt gjer eg ei undersøking av språket i romanane, med særleg fokus på bruken av slektskapsnemningane «mor» og «mamma», sett opp mot korleis dette speglar røynda. Funna i desse undersøkingane impliserer at Flatland nyanserar det idealiserte morskapet gjennom å la ulike typar mødrer få eit talerør som kan vere med på å forsterke lesaren sin aksept for ulike realiseringar av morskap i røynda. Trass i dette kan ein likevel sjå at Flatland gjennom dei litterære mødrene sine reproduserer ein skandinavisk litterær tradisjon med å fokusere på negativ realisering av morskap, og ikkje å gje ei stemme til positiv morskap.nno
dc.description.abstractThis study investigates to what degree reading literary mothers has the possibility to nuance the reader’s perception of motherhood. The foundation of the examination is Helga Flatland’s authorship, comprising five novels. The analysis is divided into three parts. The first part of the analysis examines four literary mothers from Flatland’s novels through the lens of Judith Butler’s queer theory, and the idea of performativity, focusing on how reproduction of acts affects both the mothers’ feeling of identity and the relations to other characters. The second part of the analysis approaches Flatland’s novels through Martha C. Nussbaum’s theory on the connection between emotional repertory and narratives, in addition to neurohumanism and how activation of the reader’s mirror neurons can help the reader’s feeling of empathy. The last part of the analysis focuses on language, specifically how Flatland uses the terms “mother” and “mom” to illustrate the relationship between characters, and how this mirrors reality. Through these investigations, the study show that Flatland nuances the idealized view on motherhood. Despite this Flatland reproduces a Scandinavian literary tradition of focusing on negative mothers, rather than giving a voice to positive motherhood.eng
dc.language.isonno
dc.subject
dc.titleMor på godt og vondt - Ei undersøking av morskap i Helga Flatland sine romanarnno
dc.title.alternativeMum for better or worse - An inquiry into motherhood in Helga Flatlands novelseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-08-21T23:45:58Z
dc.creator.authorKvellestad, Mari Kjerpeseth
dc.identifier.urnURN:NBN:no-72442
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69264/1/NOR4390--mor-p--godt-og-vondt-.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata