Humor som et retorisk virkemiddel i politisk kommunikasjon og retorikk

Abstract

De siste ti årene har man sett en høyere grad av personifisering i politikken enn tidligere. Sosiale medier er med på å bygge opp under denne personifiseringen i enda høyere grad, og det å skape et image basert på autentisitet, samt være mer synlig og få en direkte kontakt med velgere, står i fokus. Forskningen til Gunn Enli (2015) viser at denne imagebyggingen på sosiale medier blant annet er drevet av et norsk politikerideal om å fremstå som autentisk, folkelig og ærlig. Jeg vil undersøke om humor kan være med på å styrke disse idealistiske trekkene. Oppgaven er en kvalitativ analyse der jeg med retorisk teori analyserer et utvalg av politiske ytringer, der det med intensjon har vært anvendt humor. Oppgaven tar for seg politisk kommunikasjon og retorikk ytret både i sosiale medier, men også i den klassiske politiske tale, herunder Trontaledebatten fra 2016. Oppgaven prøver å belyse om hvorvidt humor kan anvendes som et retorisk virkemiddel i politisk kommunikasjon og retorikk, blant annet for å bygge et politisk image og styrke sin personlige etos. Oppgaven analyserer derfor publikasjoner fra to politikeres instagramkontoer, der begge politikere har ønsket å fremstå som humoristiske. Analysen vurderer hvorvidt humor fungerer som et retorisk virkemiddel i disse eksemplene ved å dra frem de tre klassiske humorteorier, samt se til sosiologien og psykologien for flere humoristiske tilnærminger. Analysemateriale har også blitt valgt ut i tråd med informantene som analyseres, blant annet gjennom intervju med de to politikerne, Unge Høyres leder Sandra Bruflot og Norges Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.