Abstract
Denne oppgaven handler om de pakistanske fremmedarbeiderne som emigrerte til Norge på slutten av 60-tallet frem til innvandringsstoppen i 1975. Hovedtemaet for oppgaven er å undersøke hvordan de pakistanske arbeiderne sine første møter med det norske samfunnet var preget av innvandringsbegrensede tiltak i årene etter at migrasjon til Norge hadde startet. Jeg argumenterer for at deres møter med Norge i denne perioden kan deles inn i to ulike faser. Fase én er fra de første ble registrert i offentlig statistikk i 1967 og til opprettelsen av Owren-komiteen i 1970. Fase to er endringene i praktiserende fullmaktslov i 1971 til en endelig innvandringsstopp i 1975. Oppgaven diskuterer hvordan pakistanernes tilpasning gjennom det pakistanske nettverket og opprettelsen av organisasjoner var sett i lys av samfunnsendringene og den politiske debatten i Norge. Videre diskuterer oppgaven hvordan tradisjonelle verdier, kastesystemet og det såkalte «biraderi»-systemet påvirket denne tilpasningen og om det var tydelige forskjeller internt blant pakistanerne, i de ni årene oppgaven dekker, eller også ut fra deres egen bakgrunn.