Sammendrag
I denne oppgaven har jeg analysert historiebruk under stemmerettsjubileet i 2013. Stemmerettsjubileet var et statlig initiert historisk jubileum som feiret at det var 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Problemstillingen min for denne oppgaven har vært: hvordan og hvilken fortid ble framstilt og brukt i ulike deler av stemmerettsjubileet i 2013 – og med hvilket formål? I min analyse fremkommer det at stemmerettsjubileet i 2013 feiret kvinners inkludering i demokratiet i Norge – med andre ord likestilling mellom menn og kvinner. Mitt analytiske fokus har vært historiebruk og det har bidratt til å forstå at jubileet har begått en rekke utvalg i hvordan de har fremstilt fortiden. Ved å sa på hvordan stemmerettsjubileet har fremstilt fortiden har jeg argumentert for at jubileet var med på å underbygge en nasjonal identitet som handlet om at Norge var et ‘likestillingsland’. Og siden den nasjonale identiteten i like stor grad handlet om hvordan andre nasjoner så på Norge i 2013, mener jeg at jubileets historiebruk også var med på å underbygge Norges nasjonale merkevare. Ved at Norge kan feire at vi var det første suverene landet i verden som ga kvinner stemmerett, legitimerer fortidsbruken til stemmerettsjubileet Norges rolle som en internasjonal forfekter av likestilling. I oppgaven viser jeg dette gjennom å analysere det jeg har vurdert som de viktigste historieformidlende tiltakene til stemmerettsjubileet.