Abstract
Hvilket språk finnes innen musikkvitenskapen og estetikken som kan beskrive sang som kunstform? Hvilke teoretiske begreper og perspektiver kan bidra til bevisstgjøring i forbindelse med sangens meningsproduksjon og virkemåter? Med utgangspunkt i estetisk teori, og med vekt på Jacques Rancières begrep «det tankefulle», og krysningen mellom det sansbare og det mentale, utforsker denne oppgaven ulike dimensjoner ved et utvalg av Nina Simones sanginnspillinger. Oppgaven fokuserer på det sammensatte ved sang som kunstform; møtene mellom stemmen, med sin unike kroppslige tilstedeværelse og rikdom av klanglige nyanser, melodi, harmonikk, instrumentering, lydlandskap, sangstekstens litterære elementer og de mange kulturelt betingede konnotasjonene som formidles. Oppgaven foreslår en teoretisk ramme for utforsking av sangens egenskaper og den individuelle lyttererfaringen i møte med Nina Simones sang, med forankring i etablerte begreper innen estetisk teori og populærmusikkanalyse. Oppgavens formål er både å utforske den mening som skapes gjennom Nina Simones sang, og å gi et forslag til metodologisk tilnærming når det gjelder å beskrive sangerfaringen innenfor fagretningene estetikk og musikkvitenskap.