Abstract
Forskningen har studert hjelpearbeidere mer generelt, med et fokus på etiske dilemmaer og stressreaksjoner. Dermed er det begrenset forskning på psykologer som faggruppe. Formålet for hovedoppgaven er å utforske hvordan det er å være psykolog i dette feltet, og hvordan psykologer erfarer arbeidet, egen profesjonell rolle og identitet. Studien bygger på kvalitative intervjuer med åtte nordiske psykologer som har jobbet i internasjonalt psykisk helsearbeid. Blant informantene er det seks kvinner og to menn. De har jobbet internasjonalt i ulike faser av sin karriere og i ulikt omfang. Intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Funnene fra studien tyder på at psykologer i internasjonalt psykisk helsearbeid opplever arbeidet meningsfullt, faglig utviklende og utfordrende. Psykologene drives av spenningssøking, globalt engasjement og av et ønske om å være til hjelp. Studien viser at psykologer kan kjenne på stressreaksjoner og ensomhet, men at de benytter seg av sin fagkunnskap i møte med personlige og profesjonelle utfordringer. Psykologene opplever å være til hjelp, selv om de også stiller spørsmål ved hvilke faglige metoder som er nyttige i internasjonalt hjelpearbeid. Internasjonalt psykisk helsearbeid fordrer at psykologen har et samfunnsperspektiv i møte med klienter og lokalsamfunn, og de kan oppleve å måtte ta på seg roller de ikke er kjent med. Psykologene reflekterer over hvordan vestlige psykologiske forståelsesmodeller kan anvendes i ukjente kulturer og lokalsamfunn. De beskriver både hvordan de blir gitt mye makt ved å bli tildelt ekspertrolle på psykisk helse, men også at det skapes tvil om deres faglighet. Psykologene møter faglige, arbeidsrelaterte og personlige utfordringer i internasjonalt psykisk helsearbeid. Gjennom dette utfordres og forhandles deres syn på profesjonsrollen, fagutøvelsen, etikk og egne verdier og holdninger.