Abstract
Bakgrunn: Fødselsdepresjon er en av de vanligste komplikasjonene ved fødsel. Mye av forskningen om fødselsdepresjon handler om de negative påvirkningene depresjonen kan ha på mor og barn. Det foreligger derimot lite kunnskap om hvordan fødselsdepresjon hos mor påvirker far som partner og nærmeste pårørende. Det er viktig med en velfungerende far som kan støtte mor og ta godt vare på spedbarnet i den vanskelige perioden. Det er behov for mer kunnskap om fedrenes situasjon og opplevelser for å forstå hvordan en partner kan bistå best mulig når mor har fødselsdepresjon og hvordan helsesystemer kan tilpasse seg hele familiens behov. Metode: Denne studien har undersøkt hva fedre opplevde som de største utfordringene og hva de opplevde som hjelpsomme tiltak i perioden når mor hadde fødselsdepresjon. Forfatteren utformet og gjennomførte studien i sin helhet. Kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer ble anvendt for å samle inn data. Utvalget ble rekruttert ved hjelp av en psykolog som har jobbet mye med par der mor har hatt fødselsdepresjon, og ved hjelp av Landsforeningen 1001 dager. Utvalget besto av seks menn som alle har opplevd å være partner til en mor som har hatt fødselsdepresjon. Deltakerne bodde forskjellige steder i landet og tilhørte ulike helsestasjoner. Hver deltaker ble intervjuet individuelt om egne opplevelser og erfaringer av å ha en partner med fødselsdepresjon. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og ble transkribert i etterkant. Tematisk analyse ble benyttet for å analysere data. Resultater: Analysen resulterte i tre hovedtemaer: 1: Fars opplevelse av mors fødselsdepresjon, 2: de største utfordringene og 3: hjelpsomme tiltak. Temaet om fars opplevelser ble delt i to undertemaer ut fra hvilke opplevelser som var de mest fremtredende. Det første undertemaet var at barseltiden ble mye vanskeligere enn forventet og det andre at partneren ikke var til å kjenne igjen. De to andre hovedtemaene, de største utfordringene og hjelpsomme tiltak, ble begge delt i seks undertemaer. De største utfordringene fedrene opplevde var at de måtte ta alt ansvaret hjemme, det ble ubalanse i parforholdet og de måtte forholde seg til mye formaliteter knyttet til NAV. De manglet informasjon om fødselsdepresjon, opplevde å bli holdt utenfor i mors behandlingsprosess og noen opplevde lang ventetid for å få profesjonell hjelp for mor. Noe av det fedrene opplevde som mest hjelpsomt var muligheten til å være hjemme for å avlaste mor. Andre hjelpsomme tiltak var familie som kunne stille opp, støttende og forståelsesfullt helsepersonell, åpenhet og samtaletilbud for far. Konklusjon: Hovedfunnene ble diskutert i lys av relevant teori og empiri knyttet til hvordan fødselsdepresjon kan påvirke fedre. Aktuelle implikasjoner for norske helsesystemer og hjelpeapparatet som jobber med familier rammet av fødselsdepresjon har blitt belyst. Det ble for eksempel fremhevet at samtidig som velfungerende og tilstedeværende fedre kan være blant de viktigste og mest hjelpsomme tiltakene i perioden når mor har fødselsdepresjon, opplever fedrene å mangle informasjon og bli holdt utenfor mors behandlingsprosess. Helsevesenet og andre støtteapparat som jobber med forebyggende tiltak og behandling av fødselsdepresjon bør revurdere hvordan fedre håndteres og inkluderes. Det bør sikres at fedrene får tilstrekkelig hjelp, informasjon og støttende tiltak når mor har fødselsdepresjon. I diskusjonsdelen har behovet for videre forskning også blitt fremhevet.