Abstract
I Norge behandles årlig 110-120 pasienter med allogen stamcelletransplantasjon for maligne og noen ikke-maligne blodsykdommer. Av disse er 20-30 barn. Allogen stamcelletransplantasjon regnes for å være en av de mest krevende behandlingsformene fysisk, psykologisk og sosialt for pasienten og deres pårørende. 42 overlevere behandlet med allogen stamcelletransplantasjon før fylte 16 år utførte et testbatteri bestående av nevrokognitive tester og besvarte spørreskjemaene Behavior Rating Inventory of Executive Function, Adult version (BRIEF-A) og Fatigue Questionnaire (FQ). Datamaterialet fra overlevere er hentet fra det pågående forskningsprosjektet AlloSS-young. Studien har et case-kontrollgruppedesign. Studien finner forskjeller mellom gruppene på de nevrokognitive domenene generelle evner (IQ), prosesseringshastighet, eksekutive funksjoner, arbeidshukommelse og verbal læring og hukommelse (p < 0.05). Effektstørrelser var her moderate og store (r > ±0.3) Det ble funnet en forskjell i selvrapporterte vansker med igangsetting og planlegging/organisering. Det ble hos både overlevere og friske kontroller funnet en sammenheng mellom eksekutiv funksjon og prosesseringshastighet. Hos ASCT-overlevere ble det også funnet en signifikant sammenheng mellom eksekutiv funksjon og arbeidshukommelse, men ikke hos de friske kontrollene. Blant ASCT-overlevere ble det funnet en signifikant sammenheng mellom selvrapportert mental fatigue og selvrapporterte vansker med impulskontroll, igangsetting og arbeidshukommelse. I gruppen av overlever ble det funnet en sammenheng mellom resultater på generelle evner (IQ) og alder ved testing. Det ble også funnet forskjeller med hensyn til akutt GVHD på domenet arbeidshukommelse og med hensyn til om de var behandlet for en malign eller benign lidelse på selvrapporterte vansker med eksekutive funksjoner. Det ble ikke funnet forskjeller basert på kjønn, slektskap til donor, forekomst av kronisk GVHD eller alder ved ASCT.