Hide metadata

dc.contributor.authorJansson, Nina Kristine
dc.date.accessioned2019-07-16T23:46:20Z
dc.date.available2019-07-16T23:46:20Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationJansson, Nina Kristine. Når livet vender tilbake. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/68711
dc.description.abstractSammendrag Forfattere: Nina Kristine Jansson og Johanne Masvie Tittel:” Når livet vender tilbake” – En kvalitativ studie om opplevelsen av å bevege seg fra selvmordstanker til fremtidstanker Veileder: Svein Mossige Biveileder: Line Indrevoll Stänicke Bakgrunn og formål: Det finnes en stor andel studier som belyser mulige sammenhenger mellom selvmord og selvmordsrelaterte tanker og atferd innenfor ulike populasjoner. Ulike teoretiske perspektiver fremhever mulige årsaker og forståelse av selvmordstanker. Færre studier tar for seg beskyttelsesfaktorer altså hvordan individer klarer å mestre, eller leve med slike tanker. Hensikten med denne studien er derfor å gi et innblikk i tidligere selvmordsnæres beskrivelser av hvordan selvmordstankene avtok i styrke og hva som kjennetegnet disse endringene. Studiens forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner opplevelsen av å bevege seg fra selvmordstanker til fremtidstanker? Metode: Studien er et selvstendig forskningsprosjekt. Til studien ble fire informanter intervjuet, en mann og tre kvinner, i en alder fra tidlig i 40-årene til sent i 60-årene. De ble rekruttert fra ulike brukerorganisasjoner. Intervjuet var semistrukturert og omhandlet informantenes opplevelse av tidligere alvorlige selvmordstanker, og hvordan disse avtok i styrke. Intervjuene ble analysert ved bruk av fortolkende fenomenologisk analyse (interpretative phenomenological analysis, IPA). Resultater: Resultatene av analysen peker i retning av at endringen fra selvmordstanker til fremtidstanker kan beskrives ut fra fire metatemaer. Endring i følelser – fra fastlåst til nyanser, refleksjon – fra håpløshet til ny orientering, handling – fra stillstand til bevegelse, ny mening og syn på seg selv – fra å ønske seg vekk, til å akseptere og tåle. Disse temaene virker å være forbundet, og oppstå på ulike tidspunkt i endringsprosessen. I denne prosessen beskriver også flere informanter hvordan løsningen var eller kunne ha vært å snakke med noen om de vonde selvmordstankene. Konklusjon: Funnene indikerer at selvmordstanker kan avta gjennom endringsprosesser som strekker seg over tid, slik metatemaene presenterer. Funnene viser også viktigheten av å ta tiden til hjelp og nytteverdien av tillitsfulle samtaler.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleNår livet vender tilbakenob
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2019-07-16T23:46:19Z
dc.creator.authorJansson, Nina Kristine
dc.identifier.urnURN:NBN:no-71860
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/68711/5/Hovedoppgave---N-r-livet-vender-tilbake.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata