Hide metadata

dc.contributor.authorHassan, Samya Khalid
dc.date.accessioned2019-07-10T23:45:46Z
dc.date.available2019-07-10T23:45:46Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationHassan, Samya Khalid. Oslo-farmasøyters holdninger, erfaringer og kunnskaper vedrørende antibiotikabruk. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/68686
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Antibiotikaresistens er et globalt problem i dag og settes på linje med for eksempel klimaendringsproblemet. Høyt forbruk av antibiotika (inkludert mye feilbruk) både til dyr og mennesker, den omfattende reisevirksomheten vi har i dag, samt import og eksport av mat over landegrensene er noen av hovedårsakene. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å studere erfaringer, holdninger og kunnskaper vedrørende antibiotika og antibiotikabruk blant farmasøyter som jobber på apotek i Osloområdet. Det ble lagt vekt på å finne ut hvordan farmasøytene opplever legenes forskrivningspraksis så vel som hva de selv har av holdninger og kunnskaper. Materiale og metode: Materialet i studien besto av 100 farmasøyter (57 provisorer, 43 reseptarer) fra 63 primærapotek i Osloområdet. Syttiseks deltagere var kvinner. Alderen varierte fra 23 til 68 år, og lengden på arbeidserfaring fra 1 til 40 år. Deltagerne ble intervjuet personlig på apoteket ved hjelp av et strukturert spørreskjema. Resultater og diskusjon: Deltagerne i studien erfarte at de mest forskrevne antibiotika er fenoksymetylpenicillin, etterfulgt av pivmecillinam og amoxicillin. Flertallet ekspederte antibiotika daglig, og flertallet mente også at det alltid er viktig å informere pasientene om å fullføre kuren. Det var kun 8% som mente at indikasjon står på resepten i stor grad, noe som gjør det vanskelig for dem å kunne bedømme forskrivningen. Bare halvparten (52%) mente at legene følger retningslinjene i stor grad. Åttitre deltagere hadde opplevd å ha kunder som ville kjøpe antibiotika uten resept, men 58 sa at dette forekommer sjelden, og at det i hovedsak gjelder utlendinger. Når det gjaldt vent-og-se resepter, var flertallet positive til ordningen. Da deltagerne ble spurt om eksempler på penicillinallergisymptomer, svarte 72 utslett, mens det var bare 50 som nevnte anafylaktisk sjokk. Et annet viktig funn i studien var at bare 28 deltagere var klar over at funn av bakterier ikke alltid skal føre til antibiotikabehandling. Tredve provisorer (53,6%) mente at de i stor grad har lært nok om antibiotika i studiet sammenlignet med 15 (35,7% av reseptarene) reseptarer. Deltagerne mente at det er få tiltak i apotekene for å bidra til en mer rasjonell antibiotikabruk i befolkningen. Vedrørende en del holdning/ kunnskap-spørsmål var det ingen statistisk signifikans mellom provisorer og reseptarer. Konklusjon: Farmasøytene i denne studien opplevde at leger følger retningslinjer i begrenset grad vedrørende antibiotikaforskrivning. Det viste seg også at det er et forbedringspotensiale vedrørende deres egne kunnskaper.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleOslo-farmasøyters holdninger, erfaringer og kunnskaper vedrørende antibiotikabruknob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-07-10T23:45:46Z
dc.creator.authorHassan, Samya Khalid
dc.identifier.urnURN:NBN:no-71840
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/68686/1/Masteroppgave-fra-Samya-Khalid--v-r-2019.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata