Abstract
Hesthag C4 lå på en flate som utgjorde et sørøstvendt nes da havet stod mellom 33-29 meter høyere enn i dag (8300-7900 f.Kr.). Det ble påvist én kokegrop i utkanten av funnområdet på den høyestliggende delen av flaten. Kokegropen ble C14-datert til 8170-7760 f.Kr., noe som stemmer godt med dateringen på bak-grunn av typologi og strandlinje. Det ble gjort 2455 funn av flint, jaspis, kvarts, bergart og sandstein på lokaliteten. Det ble ikke skilt ut ulike aktivitetsområder, siden undergrunnen var synlig forstyrret av natur-prosesser. Flintfunnene består blant annet av en skjevtrekantmikrolitter, linjaler, borspisser, koniske kjerner, flekker og mikroflekker. Blant kvartsfunnene er det en uregelmessig kjerne, avslag og ett fragment med retusj. Eggpartiet av en skafthullhakke, et avslag fra en mulig trinnøks, en flekke med bruksspor, slipeplatefrag-menter og knakkesteiner utgjør bergarts- og sandsteinsfunnene. Ett jaspisavslag med retusj og spor av bruk kan sammenføyes av de tre jaspisfragmentene. Høyde over havet og typologiske og teknologiske trekk ved materialet tyder på en datering til mellommesolitikum, i perioden 8200-7900 f.Kr. Hesthag C4 er, på bakgrunn av funnsammensetning, tolket som spor etter ett eller flere korte opphold der produksjon og vedlikehold av sammensatte redskaper har vært en sentral aktivitet. Enkeltfunn (jaspisav-slag og bergartsflekke) tyder på at menneskene som oppholdt seg der kan ha vært i kontakt med folk i innlandet, og at menneskene i denne perioden har beveget seg over store avstander. Dette, kombinert med at funnmaterialet ikke er spesielt omfattende, tyder på at menneskene ikke oppholdt seg på stedet lenge av gangen.
Prosjektleder: Lars Sundström.