Abstract
- Tema og problemstilling. Urinveisinfeksjon (UVI), inkludert cystitt, er den vanligste bakterielle infeksjonen hos kvinner og omtrent 60% av alle kvinner vil ha dette i løpet av livet. Man skiller mellom komplisert og ukomplisert cystitt. Denne oppgaven tar for seg sistnevnte gruppe, som er definert som nedre urinveisinfeksjon hos ikke-gravide kvinner med normale urinveier. Dagens praksis for å stille diagnosen cystitt er varierende. Vårt mikrosystem er en fastlegepraksis i Østfold, som rutinemessig sender inn urinprøver til dyrkning. Denne oppgaven skal ta for seg om dette er korrekt praksis, hvilke tiltak som eventuelt kan gjennomføres for å endre praksis, og hvilke implementeringsmetoder man skal ta i bruk.
- Kunnskapsgrunnlag. Vi inkluderte tre nasjonale retningslinjer, en europeisk retningslinje og tre enkeltstudier, hvorav den ene tar for seg kostnadseffektivitet. Alle vurderte retningslinjer er samstemte i form av at de ikke mener det er indisert å sende inn urin til dyrkning hos en kvinne med ukomplisert cystitt. Retningslinjene ble vurdert etter AGREE II-metoden.
- Tiltak, kvalitetsindikator, metode og organisering. Vårt mikrosystem opererer ikke i samsvar med anbefalinger på nasjonalt og internasjonalt nivå. For å endre dagens praksis har vi kommet frem til tre konkrete tiltak. Et fagmøte for å oppdatere kunnskap, et flytskjema som forklarer hva som skal gjøres i ulike scenarioer, samt et digitalt varslingssystem. Av indikatorer for å vurdere tiltaket, er blant annet antall urinprøver sendt før tiltak versus i etterkant, en vurdert god prosessindikator. Ulike metoder for implementering av tiltak har blitt vurdert, blant annet dannelsen av en ledergruppe som skal stå for organisering og implementering av nye rutiner bestående av lege, helsesekretær og student.
- Konklusjon. Ifølge vårt kunnskapsgrunnlag, anbefales det ikke å rutinemessig sende urinprøver til dyrkning ved ukomplisert cystitt. Rutinene til fastlegekontoret i Østfold arbeider ikke i henhold til dette. For å implementere de nye rutinene, er tiltak som opplæring, flytdiagram og digital varsling vurderte alternativer. En rekke indikatorer er mulige, blant annet antall urinprøver innsendt før og etter implementering. Hovedutfordringen er trolig selve innføringen av nye rutiner, men dersom dette lykkes, vil trolig mindre bruk av ressurser og tid være hensiktsmessig.