Abstract
Avhandlingen omhandler gjennomføringen av e-handelsdirektivet artikkel 14 i norsk rett. Formålet er å belyse mer generelle lovtekniske utfordringer ved gjennomføringen av EØS-direktiver. E-handelsdirektivet artikkel 14 fritar den som yter lagringstjenester på internett fra ansvar for ulovlig innhold lagret på vegne av andre. Ved gjennomføringen i norsk rett ble direktivets usikre ordlyd bevisst byttet ut med de nasjonalt innarbeidede uttrykkene «forsett» og «grov uaktsomhet». I oppgaven foretas det en rettsdogmatisk undersøkelse av direktivbestemmelsens vilkår, og resultatet sammenholdes med den tradisjonelle forståelsen av forsett- og uaktsomhetsbegrepene i norsk rett. Her blir det identifisert visse avvik mellom direktivets vilkår og de nasjonale begrepene. Som følge av prinsippet om EØS-konform tolkning/presumsjonsprinsippet og strl. § 2, oppstår det likevel ikke brudd med EØS-retten. Ordlyden skaper derimot vanskeligheter for den som skal lese og anvende loven. Gjennomføringstilfellet illustrerer en mer generell lovteknisk utfordring, når uttrykk med et fastlagt meningsinnhold og en sentral plass i det nasjonale rettssystemet møter den autonome og dynamiske EU-retten.