Abstract
I forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Sandnes-Harstadberget ble det i perioden 16.9.-24.10.2014 undersøkt seks lokaliteter på Kveste og Sandnes i Valle kommune. Den første delen av rapporten omhandler de fire lokalitetene på Kveste, samt generelle beskrivelser og overordnete tolkninger. Rapportens Del II omhandler de to lokalitetene på Sandnes. Alle vedlegg er samlet i rapportens Del IIIA (lister og oversikter) og IIIB (analyserapporter, medieoppslag, arkivert dokumentasjon). Hovedfunnene på Kvestelokalitetene var én grav fra romertid-folkevandringstid, kokegroper, nedgravninger, ardspor og dyrkningslag med kronologisk spredning fra overgangen bronsealder/førromersk jernalder frem til senmiddelalder. På Sandnes ble det undersøkt rester av to gravhauger med faser i bronsealder og yngre jernalder, to tun med til sammen seks hus, dyrkningsspor og kokegroper fra vikingtid, samt spredte bosetningsspor fra mesolitikum og jernalder. Kveste 2-4 lå tett opp til rv. 9 i øst, mens Kveste 1 lå drøyt 50 m vest for veien. Elven Otra rant på vestsiden av lokalitetene, i varierende avstand. Til sammen omfattet de fire lokalitetene ca. 4000 m2. Kveste 1 (ca. 380 m2) lå på en liten sandslette nær elven. Lokaliteten utstrekning gikk utenfor planområdet, så kun deler av lokaliteten ble undersøkt. Det ble avdekket sju kokegroper/ bunner av kokegroper eller ildsteder, hvorav tre ble snittet. Det var også en del moderne forstyrrelser To kokegroper ble radiologisk datert til eldre og yngre romertid (hhv. 20-90, 105-120 e.Kr. og 250- 290, 320-390 e.Kr., med 1-sigmakalibrering). Kveste 2 (ca. 1990 m2) var en langstrakt slette med finkornet siltig sand. Det ble funnet én flatmarksgrav, 13 stolpehull, 97 groper og 3 ildsteder/kokegroper, i tillegg til flere områder med fossile dyrkningslag og ardspor. Det ble utført fire radiologiske dateringer: en kokegrop ble datert til folkevandringstid (420-540 e.Kr.), et ildsted til folkevandringstid-merovingertid (560-630 e.Kr.), et dyrkningslag til vikingtid (970-1025 e.Kr.), og kull fra graven til førromersk jernalder (350-110 e.Kr.). Sistnevnte stammer trolig fra eldre materiale; funn av en spydspiss daterer gravleggingen til yngre romertid-folkevandringstid. Osteologisk undersøkelse av brente bein fra graven kunne påvise et skallefragment fra menneske, trolig et ungt individ. Pollen- og mikromorfologiske analyser viser at det i en periode har vært dyrket bygg og hvete/havre, og at det har blitt gjødslet i området. I en annen periode bærer landskapet preg av beite og dyrking av for. Kveste 3 (ca. 1275 m2) var en avgrenset slette med grovere sandgrunn. Deler av området var dekket av rasmasser fra fjellsiden i øst. Det ble funnet seks kokegroper/ildsteder og tre nedgravninger, samt en god del moderne forstyrrelser. Fire radiologiske dateringer viste tidsmessig spredning på aktivitetene: en kokegrop fra bronsealder-førromersk jernalder (520-400), en nedgravning fra yngre romertid-folkevandringstid (390-540 e.Kr.), et ildsted fra tidlig middelalder (1040-1170 e.Kr.) og en nedgravning til høy-senmiddelalder (1325-1430 e.Kr.). Kveste 4 (ca. 385 m2) var et ikke topografisk avgrenset område på en større sandslette. Det ble avdekket en stor nedgravning, fem mindre nedgravninger og ett mulig stolpehull. Det ble utført to radiologiske dateringer. Den store nedgravningen og stolpehullet ble datert til vikingtid (hhv. 985-1025 e.Kr. og 890-1020 e.Kr.). Det ble kun gjort gjenstandsfunn på Kveste 2. I tillegg til gjenstandsfunnene i graven fremkom noe slagg, brynesteinsfragmenter, en bit slipt flint og brente bein i anlegg og lag. Anlegg og dateringer tyder på at de fire lokalitetene har vært besøkt sporadisk over lang tid, men det dreier seg trolig ikke om sentrale tunområder, men gårdsnær dyrket mark og aktivitetsområder. De kan ikke knyttes sikkert til andre kjente kulturminner.
Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen /Kathrine Stene.