Abstract
I perioden 20.07–25.09.2015 ble det gjennomført arkeologiske utgravninger som del av reguleringsplan for Haugan i Øyer kommune. Reguleringsplan innbefattet omregulering av skogmark til hyttetomter, skiløyper og infrastruktur tilknyttet etablering av hyttefelt. Det ble da utgravd to jernvinneanlegg, samt tre frittliggende kullgroper om lag 200–250 meter lenger sør for anleggene. Innenfor et avdekket område på 925 m2 på jernvinneanlegg ID141160 ble det påvist en blestertuft med en esse, to slagghauger, ett malmlag og flere flekker med malmsøl, to bevarte ovner og et leirelag tolket som å være et depotlager for bruk til konstruksjon og reperasjon av ovnsjakta. I tillegg til dette ble det også undersøkt fire kullgroper, hvorav tre integrerte og én kullgrop mer nordliggende for selve anlegget. Dette jernvinneanlegget hadde to driftsfaser med ulik intern arbeidsorganisering og en estimert totalproduksjon av jern mellom 8,3 og 15 tonn jern. Ovnene som ble påvist var sjaktovner hvor slagget hadde blitt tappet ut av ovnen. Slike Fase II-ovner dominerer i vikingtiden og middelalderen i regionen. Av gjenstandsfunn fra anlegget fremkom ett fragment av blestermunnstykke og et mulig emne til et spinnehjul av kleberstein.
Det ble undersøkt fire kullgroper ved ID141160, hvorav tre er tydelig tilknyttet blesteranlegget. De integrerte kullgropene var flerfaset. Samtlige kullgroper hadde rund og oval bunnform, hvorav én av kullgropene (A3059) hadde en bruksfase med rektangulær bunnform. Radiologiske dateringer viser at driften på anlegget ble tatt opp tidlig middelalderen (955−1150 e.Kr.), mens den andre driftsfasen kan tidfestes til høymiddelalder (innenfor 1150−1280 e.Kr.). Ved jernvinneanlegg ID141161 ble det avdekket et område på ca. 500 m2, hvor det fremkom en godt bevart blesterovn, to slagghauger, et tykt malmlag, og to kullgroper. I tillegg fremkom en grop (A2300) med slagg og kull som kan være restene etter en ytterligere ovn. Det kan derimot ikke utelukkes at gropa har hatt en funksjon i smieaktiviteten på anlegget. Blesterovn A2300 hadde bevart nedre del av stående ovnsjakt og var forskalet med store, stående steinheller. I ovnssjaktløpet ble det påvist en åpning for luftinntak for belg. Det ble også påvist en arbeidsplattform i forkant av åpningen, hvor belgen trolig har vært plassert. Direkte sør for ovnsområdet ble det avdekket et tykkere lag med malm. Av gjenstandsfunn, foreligger en T-formet hesteskosøm av jern og en krampe av jern. Det ble også funnet tre tappekjegler. Estimert produksjon av jern ved anlegg II er beregnet til å være mellom ca. 2,2 og 3,9 tonn. Radiologiske dateringer viser at anlegget var i drift i tidsrommet 1205–1400 e.Kr. I tillegg ble det undersøkt tre frittliggende kullgroper. Disse hadde en rund/oval milebunn og var enfasede. To av disse kullgropene ble radiologisk datert innenfor 1030−1210 e.Kr. og 1270−1390 e.Kr. Fra undersøkelsene foreligger det 27 kullprøver, hvorav 17 prøver ble vedartsbestemt av Moesgård museum (2016). Samtlige vedartsbestemte kullprøver ble radiologiske datert ved Ängströmlaboratoriet ved Uppsala Universitetet (2016). Det ble foretatt metallurgiske analyser av 20 jordprøver, to malmprøver og syv slaggprøver fordelt på begge anlegg. De metallurgiske analysene ble utført av Arne Jouttijärvi ved Heimdal Archaeometry (2017).
Prosjektleder: Ingar Mørkestøl Gundersen/Axel Mjærum.