Abstract
Denne avhandlingen handler om jordbruk og landskapsutnyttelse. Allerede tidlig i studiet begynte jeg å fatte interesse for jordbruk og bosetningshistorie. Bjørn Myhres forelesninger om emnet og møtet med de agrarhistoriske fornminnene ute i marka gjennom E18-prosjektet gav meg interesse for jordbruk og bosetning. Gjennom Christian Keller og Ellen Anne Pedersen fikk jeg høre om det store røysfeltet i Øverbymarka på Gjøvik, som var helt ukjent for meg selv om jeg er fra stedet. Målet med denne avhandlingen er å finne ut noe om Vardals eldre jordbrukshistorie. Dette er en del av historien som ikke er drøftet særskilt grundig i historisk eller etnologisk litteratur (bortsett fra bygdebok for Vardal [Lauvdal 1930- 41]), og som heller ikke er behandlet av noen arkeolog før. Asbjørn Herteig valgte å ikke behandle Vardal arkeologisk ut fra det fattige gjenstandsmaterialet fra eldre jernalder (Herteig 1955:5). Han konkluderer at bosetningen var « ... spredt og sporadisk ... • i Vardal i eldre jernalder (op.cit:5). Jeg kunne ikke å slå meg til ro med dette. Vardal måtte da også ha en forhistorie? I Vardal finnes det et rikt materiale av fossile spor som vitner om jordbruksaktivitet. Dette materialet består av en rekke røysfelter. Det er disse jeg ønsker å undersøke i denne avhandlingen. Jeg har til hensikt å finne ut når røysfeltene ble tatt i bruk og hva slags jordbruk de representerer Er røysfeltene porten inn til Vardals forhistorie? Videre ønsker jeg å få vlte når den faste gårdsbosetningen i Vardal ble tatt opp og når jordbruket på røysfeltene ble oppgitt.