Hide metadata

dc.contributor.authorTranås, Kristine Welde
dc.date.accessioned2019-03-14T23:47:10Z
dc.date.available2019-03-14T23:47:10Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationTranås, Kristine Welde. Balansekunst og retorisk spagat: Hvordan den retoriske situasjonen påvirker politiske partiers formidling av holdninger og verdier. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/67256
dc.description.abstractFormålet med denne oppgaven er å komme med et bidrag til teorien om den retoriske situasjonen ved å undersøke hvordan politiske partiers bruk av retoriske topoi kan ses i lys av den retoriske situasjonen og ulike rådende doxa. For å belyse dette, gjør jeg en flercase-studie der jeg foretar en toposanalyse av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets respektive retorikk i flyktningdebattene i Stortinget i forbindelse med krigen i det tidligere Jugoslavia i 1994 og flyktningkrisen og krigen i Syria i 2014 og 2015. Oppgaven tar utgangspunkt i Lloyd F. Bitzers (1968) teoretiske rammeverk om den retoriske situasjonen, modifisert av Richard E. Vatz’ (1973) kritikk og Øyvind Ihlens (2007) forståelse av den retoriske situasjonen som overliggende og vedvarende snarere enn rent situasjonell. Funnene styrker Bitzers påstand om betydningen av den retoriske situasjonen, ved å vise at begge partier justerer eller endrer sine retoriske strategier i møte med endrede retoriske føringer. Videre viser analysene hvordan dette gir seg utslag i manøvrering mellom ulike rådende doxa. Analysene viser at Fremskrittspartiet fremstår nokså konsekvent i sine retoriske strategier, de to debattene sett under ett, men justerer aspekter ved retorikken i møte med de retoriske føringene som et sammensatt retorisk publikum, partiets sakseierskap til innvandringspolitikk og forskjellen mellom å sitte i opposisjon og posisjon, representerer. Arbeiderpartiet befinner seg i langt større grad i en retorisk spagat der de ønsker å formidle ulike doxa og framstille seg selv både som restriktive og liberale. Partiets mest essensielle retoriske føringer synes i så måte å være de sprikende interessene i deres velgermasse, partiets fundamentale syn på seg og selv og Fremskrittspartiet, samt den massive tilstrømmingen av asylsøkere som kom til Norge over Storskog høsten 2015. Et annet hovedfunn er at begge partier forholder seg til et doxa om flyktning- og innvandringsdebatt som et moralsk anliggende der det er moral som er det styrende prinsippet for politikken. Dette framstår som en retorisk føring for hvordan debatten skal føres, uavhengig av endringer i den retoriske situasjonen. Det fører til at begge partier lar debatten bli en moralsk kamp der de opphøyer egne verdier og anklager motstanderne for umoral og for å bedrive moralisering.nob
dc.description.abstractThe purpose of this thesis is to provide a contribution to the theory of the rhetorical situation by researching how political parties’ use of theoretical topoi can be understood in light of the rhetorical situation and different prevailing doxa. To shed light on this I perform a multiple case study where I do a topos analysis of the Norwegian Labour Party (Arbeiderpartiet) and The Progress Party’s (Fremskrittspartiet) respective use of rhetoric in the debate on refugees in the Norwegian parliament, Stortinget, in connection with the war in former Jugoslavia in 1994 and the war in Syria in 2014 and 2015. The thesis relies on Lloyd F. Bitzers (1968) theoretical framework of the rhetorical situation, modified by the critique presented by Richard E. Vatz (1973) and Øyvind Ihlen’s (2007) understanding of the rhetorical situation as overlying and constant, rather than situational. The findings support Bitzer’s claim of the importance of the rhetorical situation by showing that both parties adjust or alter their rhetorical strategies when faced with changes in the rhetorical constraints. The analysis further shows how this causes the parties to maneuver between different prevailing doxa. The analysis shows that The Progress Party appears rather consistent in their rhetorical strategies, when we compare the two debates. They do however adjust their rhetoric somewhat facing the rhetorical constraints of a complex rhetorical audience, the party’s issue ownership regarding immigration politics and the difference between being in opposition and in government. The Labour Party finds themselves to a higher degree in a rhetorical split, where they seem to want to convey different doxa and present themselves as both strict and liberal. The party’s most essential rhetorical constraints in that regard seem to be the differences in attitude among their voters, the way they view themselves in relation to The Progress Party, and the massive number of refugees crossing into Norway at Storskog in the fall of 2015. Another major finding is that both parties seem to adhere to a doxa about the refugee debate as a moral concern where moral is the ruling political principle. This appears to be a rhetorical constraint that dictates the debate, independent of changes in the rhetorical situation. This leads to both parties treating the debate as a moral fight, where they exalt their own values and accuse their adversaries of immorality and of moralizing.eng
dc.language.isonob
dc.subjectArbeiderpartiet
dc.subjectFremskrittspartiet
dc.subjectretorikk
dc.subjectdoxa
dc.subjectDen retoriske situasjonen
dc.subjecttopos
dc.titleBalansekunst og retorisk spagat: Hvordan den retoriske situasjonen påvirker politiske partiers formidling av holdninger og verdiernob
dc.title.alternativeThe art of balancing and rhetorical splits: How the rhetorical situation affect how political parties' communicate attitudes and valueseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-03-14T23:47:10Z
dc.creator.authorTranås, Kristine Welde
dc.identifier.urnURN:NBN:no-70435
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/67256/1/Tran-s_Masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata