Abstract
Temaet for oppgaven er bedriftsvilkårene ved yrkesskader som oppstår på reise mellom hjem og arbeidssted. For å få godkjent en skade som yrkesskade, må den ha oppstått «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 10. Utgangspunktet er at skader som oppstår på reiseveien ikke er yrkesskadedekket. Det ble slå fast i to høyesterettsdommene inntatt i Rt. 2000 s. 220 og Rt. 2000 s. 1028. Oppgaven analyserer praksis, hovedsakelig fra Trygderetten, for å se om det finnes noen unntak fra dette utgangspunktet. Det gis eksempler på situasjoner som viser at utgangspunktet ikke er like absolutt som det kan fremstå. Ett av funnene i oppgaven er at folketrygdloven § 13-6 fjerde ledd har et snevert anvendelsesområde. Oppgaveforfatteren er kritisk til at den trafikale risikoen som arbeidstaker utsettes for på reise mellom hjem og arbeidssted er bedre dekket i noen situasjoner enn andre. Oppgaven avgrenses mot utvidete og tilgrensede dekninger, slik som forsikringer og dekning etter Hovedtariffavtalen i statlig og kommunal sektor. Funnene i oppgaven har derfor størst betydning for dem som kun er dekket av den lovfestede yrkesskadeordningen. Forfatteren foreslår å endre begrepsbruken fra «bedriftsvilkårene» til «arbeidsvilkårene». Det argumenteres for at det gir en mer dekkende beskrivelse av det som skal vurderes, nemlig tilknytningen til det ordinære arbeidet.