Abstract
Bakgrunn for undersøkelsene var at deler av høydedraget mellom E6 og E18 på Vinterbro skulle opparbeides til industripark. Tiltakshaver var Ås kommune. Fra tidligere var det registrert 13 steinalderlokaliteter i planområdet (Boaz 1989, Olstad 1996). Ved Boaz registrering (1989) ble det i tillegg funnet 15 steinalderlokaliteter i et nærliggende boplassområde, ca 700 m lenger vest (se også Olstad 1995). For å unngå forvirring, vil boplassområdet som er hovedtema i dette arbeidet, heretter benevnes Vinterbro A. Det nærliggende boplassområdet lenger vest, får navnet Vinterbro B (se fig. la og b). I tillegg til de tidligere registrerte lokalitetene på Vinterbro A, ble det underveis i undersøkelsene funnet en ny lokalitet, lok. 14. Denne var imidlertid fullstendig ødelagt av tidligere veiarbeid. Samtlige lokaliteter på Vinterbro A lå i høydenivåer fra ca 73 til 100 m o.h. Mesolittisk aktivitet i tilsvarende nivåer var ikke tidligere undersøkt i Indre Oslofjord (jfr. Berg 1997). På bakgrunn av topografiske forhold ble det antatt at lokalitetene hadde vært strandbundet, noe som kunne bety at flere av dem tilhørte den tynt belagte mellommesolittiske fasen (ca 9.000-7.500 BP). Følgelig var det en sterk faglig interesse knyttet til undersøkelsene. I forhold til den endelige utbyggingsplanen var det klart at omreguleringen av området ville kreve inngrep i seks av lokalitetene (lok. 3, 4, 9, 11, 12 og 13). I februar 1997 fikk tiltakshaver dispensasjon fra kulturminneloven mot å bekoste en undersøkelse av de berørte lokalitetene. Undersøkelsene ble gjort i to trinn, med en forundersøkelse i april 1997 og med en større utgravning i tidsrommet mai - august 1997.