Sammendrag
Denne oppgava undersøker Anne Carsons framstilling av Gud, slik den kommer til uttrykk i essayet «Decreation: How Women Like Sappho, Marguerite Porete and Simone Weil Tell God» fra Decreation (2005), samt langdiktet «Book of Isaiah» og diktsekvensen «The Truth About God», begge fra Glass, Irony and God (1995). Spørsmålet Carson i essaytittelen retter mot de tre nevnte kvinnene, retter jeg altså mot Carson selv. I alle de tre tekstene framstår Gud som fjern, og derfor er menneskene nødt til å oversette Gud for å bringe ham nær. I møte med Gud utvikler Carson med andre ord et oversettelsestankegods, og det er særlig dette jeg i oppgava er interessert i. Dermed dreier analysa mi seg mer om måten Carson framstiller Gud på, enn om hvordan Gud framstår i seg selv. Oversettelsen som finner sted i Decreation-essayet, er en oversettelse av de tre kvinnenes selv; kvinnene søker å tre ut av selvet for å bli ett med Gud. Dette er umulig, påpeker Carson, men gjennom forestillingsevnen er det like fullt mulig, noe hun oppsummerer gjennom den i anførselstegn satte preposisjonen «with»: Kvinnene kan ikke være med Gud, men «med» ham. Dette «with» markerer et stereoskopisk blikk på virkeligheta som ser det metafysiske med det fysiske, ser Gud med verden, samtidig som grensa mellom dem blir bevart. Slik markerer «with» en mellomtilstand mellom enhet og adskillelse som kjennetegner Carsons oversettelse av Gud, også i de andre to tekstene. Dette framstår som en selvbevisst metarefleksjon som er klar over at en oversettelse av Gud aldri kan komme i mål, aldri kan bli et ferdig produkt, men heller stadig er i bevegelse, og slik utgjør en vedvarende prosess. Etymologisk sett betyr oversettelse det å bære noe over en distanse. Det latinske translatio tilsvares av det greske metaphorá, og i «Book of Isaiah», som tar for seg den bibelske profeten Jesaja, er det nettopp metaforen som språklig konstruksjon Carson fokuserer på. På metaforisk vis framstiller diktet både Gud og ei særegen trosvirkelighet, noe Carson bruker for å framheve det konstruerte ved religionens forståelse av Gud. Samtidig protesterer hun mot kristendommens tradisjonelle framstilling av Gud, blant annet ved å oversette Gud til et kvinnelig perspektiv. Et feministisk prosjekt er tydelig til stede i alle tekstene, og da kanskje særlig i «The Truth About God», hvor sekvensens atten dikt formulerer en enda tydeligere tvil på og kritikk av menneskenes tolkning, eller altså oversettelse, av Gud. Carsons oversettelse av Gud, slik det framgår med utgangspunkt i de tre tekstene, er gjennomgående ikke bare et språklig anliggende, men involverer også kroppen som forståelsesorgan. Slik framstår det oversettelsestankegodset denne oppgavas materiale formulerer i møte med Gud som forankra i det kroppslige.