| dc.description.abstract | På den om lag fem km lange strekningen fra Undelstvedt i Stokke til Fevang i Sandefjord ligger E18 rett på innsiden av den store raryggen. Dette har resultert i at veien i hovedsak går lavt i terrenget, på flater og i hellinger 60-90 moh. På innsiden av raet ligger det imidlertid flere større og mindre høydedrag, og E18 skjærer igjennom to av disse. I nord går traseen inn til kanten av Storås, en ås med et toppunkt på 162 moh., og i sør skjærer den på tilsvarende vis gjennom den lavere og mindre markerte Hørdalsåsen. Parallelt med utbygningen av E18 foregikk det også en utvidelse av den gamle hovedveien som går på toppen av Raet. Formålet var å gi bedre plass til fotgjengere og syklende. De arkeologiske undersøkelsene som ble foretatt i forbindelse med denne mindre utbyggingen, ble gjennomført som en del av E18-prosjektet, og disse omtales også her. På Raet og på høydedragene omkring består grunnen i hovedsak av sand med et varierende innslag av stein. Grunnforholdene fører til at områdene er veldrenerte, men svært tørkeutsatte (jf. Skog og landskap 2012). På tross av dette er mye av Raet oppdyrket i dag, men ved Gjennestad og i Fevanggrenda er det bevart enkelte områder med skog. Høydedragene innenfor er i mindre grad tatt i bruk som jordbruksland, og her ligger det forholdsvis store skogkledde områder. De lavereliggende delene er preget av silt- og leiregrunn. Grunnforholdene bidrar til at disse områdene sjelden er utsatt for tørke, men åkerdriften krever stedvis omfattende drenering (Skog og landskap 2012). Totalt ble det registrert 21 lokaliteter i delområdet (Iversen et al. 2007), og 12 av disse har senere blitt gravd ut (se «Administrative erfaringer», dette bind). Det har blitt undersøkt en mesolittisk lokalitet (lok. 35), spredte spor etter aktivitet i bronsealder (lok. 35, 50, 54, 81, 91) og enkelte kulturminner fra middelalder/ nyere tid (lokalitetene 34 og 54). I alt overveiende grad er imidlertid kulturminnene knyttet til aktiviteter i eldre jernalder. Kulturminnene fra den sistnevnte tidsperioden kan grovt deles inn i tre hovedkategorier: gravminner, fossile dyrkningsspor og bosetningsspor. På strekningen ligger fortsatt flere gravfelt og enkeltliggende gravminner fra jernalderen godt synlige på toppen av Raet. Mange av gravene har blitt arkeologisk undersøkt, og flere av dem har vist seg å ha vært rikt utstyrt (Jf. Grieg 1943). I forbindelse med prosjektet ble det gravd ut en liten gravhaug (lok. 90) og tre fotgrøfter (lok. 93) i tilknytning til selve raryggen. I tillegg ble en gravhaug og en jordfestegrav gravd ut på et lite høydedrag ved Tassebekk (lok. 50). De best bevarte sporene etter forhistorisk jordbruk befinner eg i skogområdene tilknyttet høydedragene. Et av disse feltene, Hørdalsåsen, har tidligere blitt delvis undersøkt (Pedersen 1990). E18-prosjektet foretok nye undersøkelser på Hørdalsåsen (lok. 51), samtidig som lignende kulturminner ble gravd om lag 300 meter lenger mot sør (lok. 54). Det fremkom også fossile åkerspor i et skogområde ved Storås i Stokke (lok. 35), og vi påviste fossile åkerlag under begge de undersøkte gravhaugene (lok. 50 og 93). De forhistoriske dyrkningssporene i traseen fremkom i all hovedsak i områder med sandgrunn og silt, mens de var fraværende på deler av strekningen med stiv leire. | en_US |