Til Koloniens Felles Beste og Det Alminneliges Gavn - Opplysning og Kulturmøter i Danmark-Norges Indiske Kolonibesittelser 1777 - 1808.

Abstract

Denne oppgaven behandler Danmark-Norges indiske kolonibesittelser, kalt Dansk India, på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Den er en studie i hvordan de europeerne som bodde og arbeidet i koloniene på denne tiden opplevde og interagerte med den indiske lokalbefolkningen der. Fokuset er på opplysningstid og hvordan de idéstrømningene, impulsene og idealene som preget den, virket inn på livet i koloniene og på hvordan de lokale innbyggerne ble betraktet og behandlet. I denne undersøkelsen anvender jeg teoretiske begreper som bl.a. «orientalisme», i henhold til Edward Said, og «patriotisk opplysning» i en analyse av tekst og bildemateriale. Oppgaven er todelt, med en bakgrunns- og kontekstdel, og en hoveddel der fem relativt selvstendige kapitler utgjør selve analysen av de europeisk-indiske relasjonene. Gjennom disse fem kapitlene ser jeg bl.a. nærmere på den protestantiske misjonens betydning i koloniene, arbeidet til Det Trankebarske Selskab som eksponent for den patriotiske opplysningstanke og hvordan den daglige kontakten mellom europeere og lokalbefolkning utspant seg i koloniene og hvordan synet på kulturforskjeller virket inn på denne. Undersøkelsen tar for seg en rekke eksempler i form av embedsmenn, misjonærer og andre europeiske innbyggere i koloniene, og den fokuserer mye på personen Peter Anker, guvernør i Dansk India gjennom 18 år. I noen grad har jeg også valgt å inkludere stemmene til de lokale ikke-europeiske innbyggerne i koloniene.