Abstract
Denne studiens hensikt er å undersøke hvordan veteraner som har tjenestegjort i Afghanistan mellom 2007 og 2012 har forholdt seg til tro og livssyn under tjenesten. Den tar utgangspunkt i hypotesen ”det finnes ikke ateister i skyttergravene”. Sentralt for denne hypotesen er opplevelsen av mening og mestring. Oppgavens problemstilling er ”hvordan oppleves mening og mestring under tjenesten i Afghanistan?” Jeg har konstruert to underordnende forskningsspørsmål som vil besvare dette. 1. Hvordan vurderer veteranene mening under tjenesten? 2.Hvordan oppleves feltpresten som en del av tjenesten? For å besvare disse spørsmålene har studien en kvalitativ tilnærming. Gjennom sju intervjuer har jeg fått innsikt i hvordan veteranene tenker om de ovennevnte spørsmålene. For å analysere datamaterialet har jeg brukt teoretiske perspektiver på mening og mestring. Oppgavens hovedfunn er at den tilbakeviser den overordnende hypotesen. Det er derfor relevant å vurdere i hvilken retning oppgavens funn går og hva det uttrykker. Funnene kan forstås i lys av den religiøse endringen i Norge de senere årene. Det er derfor tatt i bruk teoretiske perspektiver på sekularisering samt forholdet mellom stat og kirke i Norge. Analysen reflekterer at informantenes forhold til tro og livssyn i større grad handler om funksjon enn om substans. Det vil si at ettersom religionens rammevilkår er endret som følge av sekularisering forholder man seg annerledes til religion enn tidligere. Informantene viser ikke tegn til store endringer i sitt forhold til tro og livssyn etter tjenesten. Derimot handler det om en tydeliggjøring og for noen en endring i verdier og verdigrunnlag. Funnene viser til en subjektivering og privatisering av religion i sammenheng med informantenes verdigrunnlag. Kristendommen fremstår først og fremst som en samfunnsfunksjon og som kulturell identitet, fremfor dens substansielle aspekter. Oppgaven løfter blikket videre og spør dette kan ha betydning for religionspolitiske spørsmål som tidligere har tatt stor høyde for en substansiell forståelse av religion og spør om den funksjonelle siden heller bør vektlegges. Konklusjonene er basert på at de religiøse endringene i Norge har en innvirkning på hvordan religion vurderes og forstås av informantene som individer, men også som et utrykk for det kollektive.