Abstract
Temaet for oppgaven er frivillig arbeid. Oppgaven er en kvantitativ analyse av ulike typer frivillige arbeidere i Norge. I denne oppgaven defineres frivillig arbeid som «arbeid du gjør for organisasjoner eller personer uten at du får vanlig lønn for dette» (Respons Analyse og Institutt for Samfunnsforskning 2014: 11). Bakgrunnskapittelet starter med å gjøre rede for ulike definisjoner og avgrensninger av frivillig arbeid, i tillegg til å redegjøre for hvilken definisjon av frivillig arbeid som blir benyttet oppgaven. Deretter blir frivillighetens historie i Norge fra middelalderen til i dag gjennomgått i grove trekk. Den siste delen av bakgrunnskapittelet ser på frivillighetens rolle i det norske samfunn i dag. Herunder blir frivillige organisasjoner og frivillig arbeids forhold til offentlig og privat sektor, og sosiale medier gjennomgått. Kapittelet Teori og tidligere forskning tar for seg teori og tidligere forskning på frivillig arbeid. Hovedfokuset for teorikapittelet er Hustinx og Lammertyn sin inndeling i idealtypene kollektiv og refleksiv frivillighet (Hustinx og Lammertyn 2003). Etter redegjørelsen av kollektivt og refleksivt frivillig arbeid blir frivillig arbeid sett på i lys av individualiseringen av samfunnet, normteori og rasjonell handlingsteori. Disse blir igjen diskutert opp mot Hustinx og Lammertyn sine idealtyper. Blant tidligere forskning finner vi Hustinx sin klassifisering av frivillige arbeidere, samt tidligere forskning på frivillig arbeid og sosiale kjennetegn. Oppgaven er eksplorativ og har som formål å undersøke hvilke typer frivillige arbeidere som finnes i Norge i dag. Det er to problemstillinger i oppgaven. Problemstilling 1 er «Hvilke grupper av frivillige arbeidere kan vi finne basert på frivillighetstype?» og problemstilling 2 er «Hva kjennetegner medlemmene i de ulike gruppene?». Basert på disse problemstillingene blir det formulert 3 hypoteser. Den første hypotesen er H1: «H1: Det finnes mer enn to typer frivillige arbeidere», den andre hypotesen er H2: «H2: Disse klassene av frivillige skiller seg fra hverandre i tidsbruk, tilhørighet og type frivillig arbeid de gjør». Disse to første hypotesene ble formulert for å besvare oppgavens første problemstilling. For å besvare problemstilling 2 ble hypotese 3 H3 «Medlemmene i klassene skiller seg fra hverandre på kjønn, foreldreskap, alder, utdanning og inntekt» formulert. Analysen har tre steg, ett for hver hypotese. Problemstilling 1 besvares i de to første stegene av analysen. I disse to første stegene blir metoden latent klasseanalyse benyttet. I steg 1 benyttes informasjonskriteriene AIC og BIC samt fortolkbarhet for å finne ut hvor mange klasser av frivillige som finnes basert på faktorene tidsbruk, tilknytning og type frivillig arbeid utført. Her ble de fem klassene «Aktive frivillige», «Av og på-frivillige», «Dugnadsfrivillige», «Deltakende frivillige» og «Bakgrunnsfrivillige» funnet. I steg 2 besvares hypotese 2 ved hjelp av substansielle fortolkninger av de fem klassene som ble funnet i trinn 1. De fem klassene blir her beskrevet og sammenlignet. I trinn 3 ble en multinomisk logistisk regresjonsanalyse gjort for å besvare hypotese 3 og problemstilling 2. Analysen bygger på funn fra den latente klasseanalysen, og den avhengige variabelen i den multinomiske logistiske regresjonsanalysen er tilhørighet i hver av de fem klassene. I steg 3 ble det funnet overraskende få forskjeller i sosiale kjennetegn mellom klassene. Likevel skilte alle klassene seg fra hverandre i sosiale kjennetegn. Funnene fra analysene blir diskutert opp mot tidligere forskning og teori. Herunder også spesielt Hustinx og Lammertyn sine idealtyper, Kollektiv og refleksiv frivillighet. Oppgaven finner det hensiktsmessig med fem typer frivillige arbeidere.