Abstract
Masteroppgaven Skoleledere som rettsanvendere har hatt som mål å finne ut av hvordan rektorer reflekterer over det å være rettsanvender. Fokuset har vært lagt på arbeidet de gjør i skolen etter at opplæringslovens §§ 9a-3 og 9a-4 (oppll.,1998) ble revidert og trådde i kraft 01.08.2017. Forskninger antyder at rektorene i denne studien opplever det å være rettsanvender som viktig og spennende, men også overveldende. Det har også vært et mål å finne ut av i hvilken grad rektorene, som skolens øverste leder, arbeider systematisk og kontinuerlig med elevenes psykososiale miljø. Perspektivet som er valgt som bakteppe i denne oppgaven er organisasjonsrutiner. Feldman og Pentland (2005) skriver om ostensive (abstrakte mønstre i organisasjoner) -og performative (praksisen) rutiner. Opplæringsloven er et artefakt som sammen med ostensive –og performative rutiner skaper systemer å handle ut fra, eller handlinger som kan begrunnes i systemer. Hovedinntrykket gjennom denne oppgaven er at det finnes en del performative rutiner som har gode kobling med ostensive rutiner. I tillegg kan en se at selve artefaktet loven fremmer ulike performative rutiner uten å være en del av ostensive rutiner. Rektorene i denne studien forteller innledningsvis at det å være rettsanvender i dag, å forstå den reviderte loven, går greit og har ikke gitt store praktiske endringer, men videre analyse av data viser at de finner flere sider med rollen rettsanvender vanskelig og at de opplever større arbeidspress og de kjenner på et større ansvar enn før. Anbefalinger gjort for videre forskning omhandler det å forske på rutiner knyttet til det å være rettsanvender. Det tar tid å etablere rutiner. Så anbefales også videre forskning knyttet til hvordan rektorer opplever arbeidsbyrden sin. Det å være rettsanvender anno 2018 er både tidkrevende, og det er en stor og skremmende jobb, kommer det fram i denne studien. Videre anbefales forskning knyttet til klagesaker til fylkesmannen. Hvis lovverket er vanskelig å tolke og anvende i praksis, og det finnes svakheter i rutiner ved norske skoler, så vil dette kanskje komme fram gjennom klager. Til slutt foreslås det å forske på en opplæringslov i mulig ny språkdrakt for å se om fortolkning av loven oppleves enklere. Et utvalg jobber med mål om en lov med klart og godt språk, og vil være ferdige med arbeidet sitt 1.12.19 (Nordrum, 2018).