Søsken til barn med en kronisk helsetilstand. En sammenligningsstudie av foreldres opplevelse av kommunikasjon og sammenheng med søskens sosioemosjonelle fungering.

Abstract

Forfatter: Ingvild Lundeby Kirkebak. Tittel: Søsken til barn med en kronisk helsetilstand: en sammenligningsstudie av foreldres opplevelse av kommunikasjon og sammenheng med søskens sosioemosjonelle fungering. Veiledere: Krister Fjermestad, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, og Torun M. Vatne, PhD og universitetslektor, Universitetet i Oslo. Datamateriale: Data er innhentet fra «Søskenprosjektet», et omfattende forskningsprosjekt, som fokuserer på friske søsken i familier hvor et barn har en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom. Forfatteren har bidratt med rekruttering av deltakere, samt innsamling og inntasting av data til kontrollgruppen. Dette er gjort i samarbeid med to andre medstudenter, som har skrevet hovedoppgave basert på det samme datamaterialet (Fiske, 2018; Kolltveit, 2018). Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo/Psykologisk Institutt og Frambu, kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Problemstillinger: 1) Vurderes kommunikasjonen med barn ulikt av foreldrene i søskengruppen og kontrollgruppen? 2) Er det sammenheng mellom foreldres vurdering av åpenhet i kommunikasjonen med deres barn og barnets rapporterte symptombelastning? Metode: Dette er en kvantitativ sammenlignende studie, der hensikten har vært å utforske kommunikasjonen mellom foreldre- barn og sosioemosjonelle vansker hos søsken til barn med kroniske sykdommer. Kartleggingen foregikk ved å benytte seg av standardiserte psykologiske screeningsverktøy. Informasjon er hentet gjennom barns selvrapport og fra barnas foreldre. Oppgaven baserer seg på skjema som omhandler bakgrunnsvariabler, Parent- Child Communication Scale parent form (PCCSp) som er brukt for å måle foreldrenes opplevelse av kommunikasjon med barnet og for å kartlegge sosioemosjonelle vansker hos barn ble Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) brukt. Søskenutvalget bestod av 106 søsken (M alder=11.5 år, SA= 2.1) til barn med en kronisk helsetilstand, og deres foreldre. Kontrollutvalget bestod av 42 søsken (M alder= 11.5 år, SA= 2.5) til friske barn og deres foreldre. Resultater: Funnene belyser fedres rolle på en ny måte. Fedre til barn med en kronisk helsetilstand opplevde kommunikasjonen med barna dårligere enn kontroller, og fedres vurdering hang sammen med barnas symptomer. Konklusjon: Kommunikasjon preget av åpenhet og tillit mellom foreldre og barn er viktige faktorer for å forebygge psykiske vansker hos søsken, og økt fedrefokus er av betydning. Viktigheten av å belyse søskens situasjon er i tråd med samfunnets økte fokus på søsken som pårørende.