Hide metadata

dc.contributor.authorBerntzen, Therese Johanne
dc.date.accessioned2019-01-22T23:00:14Z
dc.date.available2019-01-22T23:00:14Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationBerntzen, Therese Johanne. Subjektivt velvære hos norske kvinner i midtlivet: En longitudinell studie om betydningen av alder og personlighetstrekk. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/66257
dc.description.abstractFormål: Forskning på subjektivt velvære har økt betydelig i omfang de senere årene. Middelaldrende personer, herunder særlig kvinner, har imidlertid fått lite oppmerksomhet. Denne studien har for det første som formål å undersøke betydningen av personlighetstrekk på subjektivt velvære hos middelaldrende kvinner, kontrollert for betydningen av sentrale situasjonelle variabler både retrospektivt og prospektivt. For det andre er formålet å få bedre kunnskap om betydningen av alder for subjektivt velvære med hensyn til kvinner i denne aldersgruppen. Metode: Studien benytter et kohort-sekvensielt design med to målepunkter. Utvalget består av norske kvinner mellom 40 og 62 år ved første innsamlingstidspunkt (2002-2003) og 45 og 67 år ved andre innsamlingstidspunkt (2007-2008). Utvalget inkluderer 1025 deltakere delt i to grupper basert på alder. En gruppe består av kvinner mellom 40-50 år (N=501) og den andre gruppen består av kvinner mellom 51-62 år (N=524) ved T1. Deltakerne er trukket og lokalisert i 30 kommuner og bydeler over fire regioner i Norge. Datainnsamlingen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Måleinstrumentene som er brukt er SWLS, PANAS og Engviks 5PFa. Disse måler henholdsvis livstilfredshet, positiv- og negativ affekt, og personlighet. Sammenhenger undersøkes hovedsakelig gjennom korrelasjons- og multivariate regresjonsanalyser. Resultater: Krysseksjonelle analyser avdekket at yngre kvinner rapporterte signifikant mer negativ affekt enn eldre kvinner ved begge målepunkter. Ved andre målepunkt rapporterte yngre kvinner også signifikant mer positiv affekt enn de eldre. Livstilfredshet var lik på tvers av aldersgrupper og målepunkter. Longitudinelle analyser viste likevel at negativ affekt og livstilfredshet holdt seg stabil over tid for alle kvinnene, mens positiv affekt viste en absolutt endring og øker over femårsperioden. For både yngre og eldre kvinner var nevrotisisme den viktigste personlighetsprediktoren for reduksjon i subjektivt velvære. Trekket var primært assosiert med negativ affekt. Åpenhet var den viktigste prediktoren for økt subjektivt velvære, særlig ved å øke frekvensen av positiv affekt.nob
dc.language.isonob
dc.subjectsubjektivt velvære
dc.subjectvelvære
dc.subjectmiddelalder
dc.subjectkvinner
dc.subjectpersonlighet
dc.subjectaffekt
dc.titleSubjektivt velvære hos norske kvinner i midtlivet: En longitudinell studie om betydningen av alder og personlighetstrekknob
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2019-01-22T23:00:14Z
dc.creator.authorBerntzen, Therese Johanne
dc.identifier.urnURN:NBN:no-69483
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/66257/1/Subjektivt-velv-re-hos-middelaldrende-kvinner.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata