Abstract
Hvor går Cuba etter Fidel?
Raúl Castros økonomiske reformprogram ble stanset halvveis da kommunistpartiets harde kjerne begynte å frykte at det kunne rive grunnen unna deres politiske maktbasis. Dette er tema for Byes doktorgradsavhandling.
Vegard Bye har fulgt utviklingen på Cuba på nært hold i 40 år. Hans doktoravhandling er en studie av forholdet mellom økonomiske og politiske endringsprosesser i Raúl Castros presidentperiode (2008-2018), der det også tegnes scenarier for hva som kan skje etter at Castro-generasjonen blir helt borte fra landets lederskap (etter neste partikongress i 2021, da Raúl også vil gå av som leder for kommunistpartiet).
Spørsmålet som drøftes i avhandlingen er hva Raúl Castros reformer har bestått i, hvordan de har påvirket politiske maktforhold, og i hvilken retning de har satt Cubas utvikling etter at Castro-epoken er over.
I første del av Raúls presidentperiode beveget landet seg mot forsiktig men økende økonomisk pluralisme, med effekt også for en viss politisk pluralisme. En forsiktig liberalisering av den politiske maktstrukturen bidro i sin tur til økonomiske reformer. I løpet av de siste 2-3 årene før Raúl i 2018 overlot presidentvervet til Miguel Díaz-Canel ble det slått bremser både på økonomiske og politiske reformer, i et tilsynelatende forsøk på å stanse videre utglidning mot markedsøkonomi og et mindre autoritært politisk system.
Sluttresultatet av Raúls reformer var at målet om å løse den dype økonomiske krisa og stanse velferdsstatens sammenbrudd på ingen måte ble løst, og at den nye ledergenerasjonen står overfor en omfattende politisk legitimitetskrise.
Avhandlingen trekker på teorier og sammenlignbare erfaringer med overgang fra statsdominert til markedsbasert økonomi og totalitære-autoritære statsdannelser mot mer liberale politiske systemer, og ser hvordan Cuba passer inn i dette bildet.