Abstract
Denne oppgaven handler om Flyktningguiden, et tiltak drevet av Røde Kors. Oppgavens utgangspunkt er Flyktningguiden i Oslo, og hvilken betydning dette tiltaket har hatt for flyktninger som har deltatt. I tillegg søker jeg å svare på hvilke måter Flyktningguiden er å forstå som et integreringstiltak. Problemstillingen for oppgaven er: Hva er betydningen av Flyktningguiden for flyktningene som har deltatt? Her har jeg følgende underproblemstillinger for å kunne gi et svar på dette: (1) Hva er grunnlaget for den sosiale relasjonen mellom flyktningen og flyktningguiden? (2) Hvilke ressurser gjøres tilgjengelig gjennom relasjonen til flyktningguiden? (3) Hvordan endrer flyktningen seg gjennom interaksjon med flyktningguiden? Disse problemstillingene vil besvares med utgangspunkt i et svært bredt utvalg av teori og teoretiske bidrag. Det vil dreie seg om teorier om relasjoner, nettverk- og nettverksperspektiver, symbolsk interaksjonisme, sosialisering og integrasjon. Jeg benytter SDI- metoden (stegvis - deduktiv induktiv metode) for å besvare problemstillingene. I den anledning fant jeg det mest hensiktsmessig å benytte intervju i datainnsamlingen. Jeg har intervjuet 14 flyktninger, 3 flyktningguider og 2 koordinatorer fra Oslo Røde Kors. Skildringene til flyktningene som jeg har intervjuet tyder på at deltakelse i Flyktningguiden medfører svært positive opplevelser. Relasjonen oppleves som et vennskap samtidig som flyktningene også får presentert en rekke muligheter, som i større grad kan tilskrives flyktning-flyktningguide- relasjonen. Dette dreier seg særlig om mulighetene til å både lære og praktisere språk. Innenfor det som omhandler å få et utvidet nettverk, økt samfunnsforståelse og bli bedre kjent i Oslo, er det derimot ulikt hvilket utbytte flyktningene har. Noen av ressursene flyktningene får tilgang på gjennom relasjonen til flyktningguiden forårsaker også en endring hos flyktningen, særlig i tilknytning til økte språkferdigheter og endret selvbilde angående språk. Jeg oppsummerer disse funnene med begrepene flertrådet relasjon, amatørekspertise og lavterskelendring. Når det til slutt gjelder diskusjonen om på hvilke måter dette tiltaket er et integreringstiltak måler jeg dette i utgangspunktet ut ifra hvorvidt flyktningene er i kontakt med storsamfunnets nettverk. Her er resultatene noe usikre. Jeg vil imidlertid også argumentere for et noe subjektivt integreringsmål i form av tilhørighet. Dette er nemlig noe som tydelig springer ut av deltakelse i Flyktningguiden.